Politisk dokument om innovasjon (LS1 26/27)
Innledning
Norsk og europeisk utdanning- og forskningspolitikk preges av omstilling, innovasjon og
konkurransekraft. Bakteppet er hentet fra hovedutfordringene fra Perspektivmeldingen 2024
(Meld. St. 31 (2023-2024), der den norske velferdsmodellen og videre vekst i norsk økonomi er
avhengig av nødvendig nytenkning og omstilling. Dette for å møte utfordringer som økte
spenninger i verden, klimaendringer og avtakende petroleumsaktivitet. Europas utfordringer innen
svak økonomisk vekst og svekket konkurranseevne, fremkommer videre gjennom EUs Draghirapport fra 2024.
Dette dokumentet forteller hvorfor NSO mener studenter må sikres innovasjonskompetanse av
høy kvalitet. Dette fordi vi mener at utfordringene Norge møter, kan løses gjennom sterk satsing
på studenters innovasjonskunnskap, kompetanse og forskning.
Innovasjon er å skape verdier på nye måter. Fornyelse og nyskaping er nøkkelen til vekst. NSO
baserer seg på definisjonen i innovasjonsmeldingen1, s. 13) og mener
følgende: Innovasjon kan være en ny eller vesentlig endret tjeneste, produkt, prosess,
organisering eller kommunikasjonsmåte. At innovasjonen er ny, betyr at den er ny for den aktuelle
virksomheten, den kan likevel være kjent for og iverksatt i andre virksomheter. NSO forstår
entreprenørskap som å drive frem innovasjon. Mye av innovasjonen studentene vil bidra til, skjer i
offentlig sektor og frivilligheten, blant annet i helse- og velferdstjenestene, skolen og barnehagen.
Sosial innovasjon og tjenesteinnovasjon skal anerkjennes og støttes på lik linje med kommersiell
innovasjon.
Innovasjon og entreprenørskap i utdanning
Styrking av høyere utdanning og forskning er en forutsetning for å utvikle ferdighetene og
kunnskapene som arbeids- og organisasjonslivet trenger i omstillingen av samfunnet. For å utvikle
innovasjonskompetansen er det derfor viktig at alle studenter kjenner til og får muligheten til å
delta i ulike innovasjonsprosesser gjennom studieløpet sitt.
Forutsetningen for høy kvalitet i innovasjonsarbeidet, er at alle studenter får et godt
undervisningstilbud som gir innovasjonskompetanse. Dette må gjøres i en kombinasjon av
innarbeidelse i studieprogram, i tillegg til at det tilbys et frivillig tilbud av ulike møteplasser. Dette
krever en forutsigbar og langsiktig finansiering av både utdannings- og forskningssektoren som
helhet og at frivillig studenttilbud på innovasjon styrkes, eksempelvis oppstartmidler til
studentbedrifter.
NSO mener at:
- Alle studenter skal få tilbud om kurs og emner som utvikler egen innovasjonskompetanse.
- Alle gradsstudenter skal ha mulighet til å utvikle innovasjonskompetanse tilpasset sitt
fagområde og studieprogrammets egenart. - Alle studenter skal ha lett tilgang på innovasjonsmiljøer og mentortilbud, som bidrar til å
utvikle kompetansen gjennom ulike innovasjonsfaser fra idé til gjennomføring. - Studenter skal ha tilgang på arealer og utstyr som gjør det mulig å innovere, inkludert å
lage prototyper og utvikle konsepter. - Praksisstudier, bacheloroppgaver og masteroppgaver skal kunne brukes som arena for
innovasjon, der studenter utvikler løsninger på reelle utfordringer sammen med
praksisfeltet, uten at det går utover læringsutbyttet. - Det skal legges til rette for at studenter og studentbedrifter skal ha bedre tilgang på
oppstarts- og vekstkapital for å utvikle, teste og realisere innovative ideer. - Det skal tilrettelegges for at studenter kan etablere studentbedrift.
- Studentbedrifter skal ha forutsigbare og gode støtteordninger.
- Studentfrivilligheten skal sikres opplæringstilbud i sosialt entreprenørskap, og skal kunne
søke om egne innovasjon- og utviklingsmidler. - Det skal oppmuntres til tverrfaglighet i innovasjonsprosjekte
Innovasjon og samarbeid i forskning
Forskning og innovasjon henger tett sammen. Forskning sikrer at vi utvikler ny kunnskap ved hjelp
av vitenskapelige metoder. Vi trenger grunnforskning, anvendt forskning og en forsknings- og
innovasjonspolitikk som gjør ideer til virkelighet og utløser nyskaping og omstilling i næringsliv og
offentlig sektor.
Norske forskere trenger tydeligere insentiver og bedre støtteordninger for å kommersialisere
forskning. Tydeligere insentiver oppnår man ved å eksplisitt legge vekt på innovasjonserfaring i
akademisk merittering ved opprykk (for eksempel erfaring med patentering, piloter, lisensiering
eller startups). Samtidig må teknologioverføringskontorene (TTO) sikres langsiktig finansiering og
gode støtteordninger. Ønsket om å legge bedre til rette for kommersialisering av
forskningsresultater betyr selvsagt ikke at vi ønsker økt kommersialisering av forskningsfeltet som
helhet. Den akademiske friheten skal ligge til grunn for all forskning ved offentlige institusjoner.
Internasjonalt samarbeid er essensielt for å løse globale problemer over landegrenser. Norsk
deltakelse i Horisont Europa er viktig for kompetansebygging og bidrar til å skape en rettferdig og
bærekraftig verden. Studenter må bli sterkere involvert i satsingen og forskningsprosjektene i
programmet, blant annet igjennom masteroppgaver. Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
utvikler kompetanse som er viktig for innovasjon og verdiskapning ute i regionene. Studenter er
framtidas arbeidstakere og gründere, og må derfor være delaktige i utviklingen som bygges i
kunnskapsmiljøene.
NSO mener at:
- Innovasjon og kommersialisering skal bli meritterende i akademiske karrierer ved opprykk.
- Teknologioverføringskontorene må styrkes, gjennom langsiktig finansiering og tilgang på
kapital til kommersialiseringsprosjekter. - Studenter skal som hovedregel alltid involveres i forsknings- og innovasjonsprosjekter som
finansieres igjennom Horisont-Europa. - Sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI) skal satse på lokal studentmedvirkning.
- Innovasjonsprosjekter i samarbeid mellom forskere og studenter, må sikres gode
støtteordninger.
Innovasjon og samarbeid med arbeidslivet
Studenter er fremtidens arbeidskraft og morgendagens ledere. Dersom det norske arbeidslivet
skal klare alle omstillingene, blir fremtidens kompetanse og innovasjonsforståelse hos studentene
helt avgjørende.
Studenter må derfor sikres innganger til innovasjonsarenaene der næringsliv, offentlig sektor,
frivillig sektor og lokalsamfunn møtes. Gjennom å videreutvikle lokale innovasjonsklynger og
tverrsektorielle møteplasser på eller ved campus, utvikles det tettere bånd og kommunikasjon
mellom akademia, myndigheter og arbeidsliv. Det må satses på aktiv studentdeltakelse i trygge
omgivelser som sikrer akademisk frihet, åpenhet og samarbeid. Næringslivet har en særlig viktig
rolle i å utvikle studentenes kommersialiseringskompetanse.
NSO mener at:
- Norske utdanningsinstitusjoner skal fremme utviklingen av møteplasser som skaper
samspill og inspirasjon mellom studenter, UH-ansatte, lokalsamfunn, frivillige
organisasjoner, arbeidsgivere og næringsliv. - Studenter må involveres i forsknings- og innovasjonsprosjekter som institusjonen etablerer
med aktører som Norges forskningsråd, EU, Innovasjon Norge, offentlige aktører,
næringsliv og frivillighet. - Samarbeid med eksterne aktører i arbeidslivet skal ikke gå utover den akademiske friheten,
forskningskvaliteten eller offentlig finansiering. - Aktører utenfor UH-sektoren, i den aktuelle regionen må involveres i campusutviklingen der
det er hensiktsmessig for å sikre koblingspunkter mellom dem og
studentene/utdanningene.
Likestilling og mangfold i innovasjon
Alle sektorer og systemer trenger fornyelse og nyskaping. Dersom innovasjonskompetansen kun
tilbys til særskilte studieprogram eller blir skjevfordelt mellom studentene i akademia, vil de fleste
av de store samfunnsutfordringene ikke kunne bli løst.
Det er derfor avgjørende at arbeidet med innovasjon og entreprenørskap har en inkluderende
kultur for alle studenter og ansatte. Alle må inkluderes i arbeidet, helt uavhengig av bakgrunn,
institusjon eller studieprogram, kjønn, alder, funksjonsvariasjon eller annet. De store omstillingene
krever tverrfaglige samarbeid og en kompetanse som gjenspeiler hele befolkningen, samfunnslivet
og organisasjonslivet som helhet.
NSO mener at:
- Alle innovasjonssatsinger i akademia må foreta vurderinger om hvordan mangfold og
inkludering bedre kan ivaretas i arbeidet med innovasjon. - Institusjonene skal fremme mangfolddimensjonen i internasjonale forsknings- og
innovasjonsprogrammer. - Offentlige støtteordninger for innovasjon skal kunne bruke positiv særbehandling som et
virkemiddel for å insentivere deltagelse av underrepresenterte grupper. - Det må utvikles ulike lavterskeltilbud og informasjon om innovasjonstilbudene for
studentgrupper som normalt ikke oppsøker innovasjonsmiljøer.