Politisk dokument om klima og bærekraft (2024)

1. Innledning

I dette politiske dokumentet defineres NSOs politikk relatert til klima og bærekraftig utvikling. Samtidig gjennomsyrer behovet for en bærekraftig utvikling innen utdanning, forskning og velferd alt av NSO sin politikk. Dokumentet presenterer derfor ikke en fullstendig oversikt over alt av organisasjonens politikk som er relatert til bærekraft i en bred forstand, men fokuserer i hovedsak på punkter som utfyller andre gjeldende dokumenter, fortrinnsvis politikk tilknyttet miljømessig bærekraft.

Akademia har en sentral rolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn, her definert som et samfunn som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. En bærekraftig utvikling vil si en utvikling som tilfredsstiller behovene til menneskene som lever nå, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

2. Utdanning og studiehverdagen

Bærekraft i utdanning
Norske universiteter og høyskoler har et samfunnsansvar for å bidra til en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling. Hvilken utdanning dagens studenter får er avgjørende for hvilken type kompetanse befolkningen vil besitte i fremtiden. Utdanningene vil være sentrale i omstillingen til en bærekraftig fremtid, og derfor er det viktig å styrke omstillingen av utdanningene våre.

Kompetanse innenfor den bærekraftige omstillingen vil bli mer relevant og nødvendig i de kommende årene. Studenter i Norge bør utdannes til å bli endringsaktører for en grønnere fremtid. Institusjonene bør tilby grader, enkeltemner og videreutdanning innenfor den bærekraftige omstillingen slik at det blir enkelt for alle å tilegne seg denne kunnskapen.

Alle studenter skal få relevant kunnskap om den bærekraftige omstillingen uavhengig av eget fagfelt.

Interne rutiner for klimaarbeid ved institusjonen
Akademia skal være i førersetet for det grønne skiftet, og må ha interne rutiner som gjør institusjonene så klimavennlige og bærekraftige som mulig. Alle norske utdanningsinstitusjoner skal kartlegge og rapportere sine utslipp og klimapåvirkning etter de høyeste internasjonale standardene. Disse rapportene skal gjøres offentlige.

Institusjonene skal legge konkrete handlingsplaner for reduksjon av klimautslipp med mål om klimanøytralitet innen 2030. Klima og bærekraft skal være sentrale faktorer i utarbeidelsen av lokale strategier og handlingsplaner. Institusjonene må ha strenge krav til klimavennlighet ved innkjøp og i inngåelse av innkjøpsavtaler.

Institusjonenes økonomiske styring skal ha klima og bærekraft i sentrum. Institusjonene har et særskilt ansvar for å redusere klimagassutslipp knyttet til reisevirksomhet. Dagsreiser og enkeltstående reiser skal reduseres og byttes ut med digitale møteformer der man ser det hensiktsmessig.

Grønn campus og studieliv
Institusjonene og samskipnadene har et ansvar for å redusere avfall og forhindre matsvinn. I valg av mat og tilbud i kantinene skal bærekraft og klima vektlegges. Mat som blir igjen på slutten av dagen i kantinene skal doneres eller selges til en redusert pris. Møtemat og catering på arrangementene til institusjonene skal ha et lavt klimaavtrykk.

Alle utdanningsinstitusjoner skal kildesortere avfallet sitt. Det skal være gjenvinningsstasjoner tilgjengelig over hele campus. Samskipnadene skal jobbe for klimavennlige studieliv, blant annet gjennom arrangementer som fremmer gjenbruk og resirkulering.

Klimatilpasning, biomangfold og reduksjon av klimagassutslipp skal være prinsipper som legges til grunn i utdanningsinstitusjonenes arealforvaltning.

3. Forskning og samarbeid

Formidling av forskning
Et stadig sterkere empirisk grunnlag understreker at klimaendringene er menneskeskapte. Til tross for dette, er mange nordmenn skeptiske til at deres atferd vil påvirke klima, sammenlignet med andre land i Europa. Videre er tilliten til forskning på klimaendringer og fornybar energi spesielt lav i befolkningen. En samlet forskningssektor må, sammen med myndighetene, arbeide for å avkrefte misoppfatninger rundt klimaendringene, samt legge til rette for at vitenskapelige ansatte kan bruke tid til objektivt, kunnskapsbasert formidlingsarbeid, også utenfor akademia.

Forskere som uttrykker seg rundt klima opplever i større grad hets og ubehagelige kommentarer enn andre forskere. Politiske aktører, herunder aktivister og representanter for politiske partier og interesseorganisasjoner, har et spesielt ansvar for ytringsrommet og at kontroversielle forskningsresultater ikke skal misbrukes. Utdannings- og forskingsinstitusjonene bør tilby støtte og gi muligheter for tilpasning av arbeidsplanen for vitenskapelige ansatte som er aktive i debatter om temaer som kan oppfattes som kontroversielle.

Offentlig finansiering av grønn forskning
Forsknings- og utviklingsarbeid fasiliterer den grønne omstillingen, og Norge er – og bør fortsette å være – i verdenstoppen på offentlige investeringer i grønn forskning og innovasjon. Dette forutsetter langsiktige og forutsigbare føringer fra det politiske hold, med definerte satsninger på grønn forskning i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og andre politiske strategidokumenter.

Næringslivet har en sentral rolle for at vi skal kunne lykkes med omstillingen. Myndighetene må tilrettelegge for at næringslivet tjener på å investere i forskning og utvikling innenfor felt som er relevante for grønn omstilling. Støtteordninger som Grønn plattform og Pilot-E må videreføres, samtidig som det må etableres flere incentivordninger som kan stimulere grønn forskning og innovasjon.

Samarbeid mellom UH-sektoren og næringslivet
Samarbeidsavtaler mellom UH-sektoren og næringslivet er viktige verktøy for å finansiere og støtte forskning i begge sektorer, samt styrke arbeidslivsrelevansen i utdanningene. Samtidig kan samarbeidsavtaler brukes for å finansiere forsknings- og utviklingsarbeid som kan motvirke den grønne omstillingen, og gjøre det vanskeligere å nå de satte klimamålene.

For å forhindre grønnvasking, må samarbeidsavtaler mellom energisektoren og forsknings- og utdanningsinstitusjonene være tydelige og transparente. Det må komme klart frem hvilke prosjekter som støttes, og avtalen skal skrives i klarspråk, slik at alle interesserte skal kunne forstå forbindelsene mellom selskapet og institusjonen. Samtlige av prosjektene som støttes må bidra til grønn omstilling. Fagmiljøene ved institusjonene skal lede alle steg av forskningsprosessen, og ha friheten til å publisere resultater som kritiserer eller motsier både institusjonen og selskapet som har definert samarbeidsavtalen.

Internasjonale samarbeid og mobilitet
Klimakrisen er global, og krever internasjonale samarbeid, både rundt forskning og politikkutvikling. Norge må være en aktiv part i samarbeid som spenner utover våre landegrenser. Dette krever at norsk akademia tilrettelegger for utvekslingsopphold for ansatte og studenter. Internasjonale reiser har en skadende effekt på klima, men verdien av forståelse av internasjonale forhold og andre kulturer gjør at utveksling likevel bør prioriteres. For reiser til og fra utvekslingsinstitusjonen skal det tilbys reisestøtte med høyere støtteandel for miljøvennlige reiser, i tråd med Erasmus+ sine grønne reisestipend.

For at Norge skal dekke sitt fremtidige kompetansebehov for en bærekraftig omstilling, må det legges til rette for god rekruttering av forskere og studenter fra utlandet. Myndighetene og institusjonene bør satse på å fremme sterke fagmiljøer innen grønn forskning og bærekraft, med mål om å rekruttere mer internasjonal arbeidskraft.

4. Bygg og studentboliger

Statsbygg, utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene skal ta et særlig ansvar for en bærekraftig forvaltning og utvikling av campus, her ment som utdanningsinstitusjonenes bygg og uteområder, samt studentboliger. Både miljømessig, sosialt og økonomisk.

Før det besluttes å bygge nytt, skal det vurderes hvorvidt behovet kan dekkes ved å oppgradere eller endre eksisterende byggingsmasse, enten det er bygg som allerede er i bruk til formålet eller kjøp av andre eksisterende bygg. Ved rehabilitering skal det pusses opp til beste mulige miljøstandard. Alle nybygg skal møte nullutslippsstandarden og være miljøsertifiserte etter anerkjente sertifiseringsordninger. Det må i tillegg åpnes for at samskipnadene og studentboligstiftelser skal kunne søke om tilskudd til oppgradering/renovering av studentboliger fra Husbanken.

Staten, kommunene, institusjonene og samskipnadene har et samfunnsansvar for å bidra til å verne matjorda og den urørte naturen vi har i Norge. Nye bygg skal legges til allerede bebygde områder og ikke bidra til nedbygging av urørt natur. Utformingen av bygg og hvilke aktiviteter det er lagt til rette for, har mye å si for læringsmiljøet. Utdanningsinstitusjoner og samskipnader skal, i samarbeid med studentene, utvikle en strategi for bærekraftig campusutvikling. I arbeidet skal studentene, fra både studentdemokratiet, -frivilligheten og - idretten, involveres fra start.

Plassering av campus og studentboliger har stor påvirkning på studenter, ansatte og andres transportbehov. Det må derfor legges til rette for bærekraftige transportvalg for studenter og ansatte ved alle campuser. Blant annet tilstrekkelige sykkelstativer, færre parkeringsplasser og eventuelle transportavtaler. Det må også legges til rette for at studentboliger bygges i nærheten av campus for å redusere det totale transportbehovet, og at campus utvikles for å legge til rette for mest mulig utslippsfri ferdsel. Finansieringen og rammevilkårene fra staten må justeres slik at det er økonomisk mulig å drive bærekraftig forvaltning og utvikling av campus og studentboliger.

5. Samfunnsansvar og økonomi

Det norske samfunnet er i dag avhengig av inntektene som vi får fra utvinning av olje og gass. Olje og gass er begrensede ressurser, og det er en samfunnsøkonomisk nødvendighet at samfunnet omstilles til mer bærekraftige energikilder. For å sikre en omstilling i grønn retning trengs reguleringer og rammevilkår som bidrar til å motvirke negative tendenser og fremme positive eksternaliteter. Utdannings- og forskningssektoren skal være premissleverandører for den grønne omstillingen, og bidra til å utvikle og realisere myndighetenes strategier for å sikre bærekraftig velferd for befolkningen.

Omstilling til en bærekraftig økonomi
Hvis verdens olje- og gassproduksjon opprettholdes i flere tiår fremover, vil konsekvensene være katastrofale, både for naturen og for kommende generasjoner. Norge er en viktig aktør i den globale olje og gassvirksomheten, og har makt og mulighet til å påvirke markedet. Myndighetene og næringslivet må bruke Norges posisjon til å styrke globale samarbeid for å avvikle den internasjonale olje- og gassnæringen og omstille til grønne energikilder.

Den grønne omstillingen krever massiv forflytting av kapital og arbeidskraft, samt forutsigbare politiske tiltak. For å konkretisere politiske tiltak som skal møte den nødvendige omstillingen må myndighetene etablere strategier for å gradvis og forutsigbart fase ut petroleumsvirksomheten innen 2040. Dette innebærer at det ikke investeres i nye utbygginger av olje- og gassfelt, i tråd med anbefalingene fra det Internasjonale Energibyrået (IEA).

For å møte fremtidens energibehov er det behov for flere kraftkilder, og norske myndigheter bør i økt grad investere i, forske og satse på fornybar energi. Videre må det tilrettelegges for satsninger på energiproduksjon fra kjernekraftverk, gjennom forskning på og folkeopplysning om fordeler og ulemper med kjernekraft i Norge. Investeringene skal ikke gå på bekostning av verneområder.

Sammenlignet med andre europeiske land, er Norge i bunnsjiktet når det kommer til styring av markedet gjennom klima- og miljørelaterte skatter og avgifter. For å sikre at næringslivet og forbrukerne i større grad tar miljøbevisste valg, bør skatte- og avgiftsnivået økes på produksjon og kjøp av produkter som er spesielt klimaskadelige.

Infrastruktur og transport
En tredjedel av Norges klimautslipp kommer fra transport, og vei- og flytrafikken utgjør en stor andel av dette. For å begrense klimautslippene og tilrettelegge for en mer klimavennlig transportsektor er det derfor nødvendig å investere i grønn infrastruktur, som jernbanenettverket. Samtidig vil det, i den overskuelige fremtiden, være behov for innenlands fly- og biltrafikk i områder med spredt bosetning og lange avstander. NSO mener derfor at Norge bør satse på nyvinninger innen utvikling av lav- og nullutslippstransport.

Rutene Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim er blant Europas travleste luftruter, til tross for at det eksisterer miljøvennlige alternativer til fly. Myndighetene må gjennomføre tiltak som gjør at det alltid er billigere og enklere å velge miljøvennlig transport enn fly på innenriksruter, gjennom blant annet å øke CO2-avgifter, bevilge tilstrekkelig penger til vedlikehold og oppgradering av jernbanenettet og kutte billettpriser for tog. For å sikre en bærekraftig transportløsning i hele landet og ikke skape skille på studenter, er det også nødvendig å også satse på utbygging av jernbane til Nord-Norge for studenter fra og i nord. I tillegg bør Norge være en pådriver for utvikling og implementering av nullutslippsfly, som elektriske eller hydrogenbaserte fly. Det må investeres i forskning og infrastruktur for å muliggjøre overgangen til denne teknologien, med mål om å fase ut fossildrevne fly. Slik at man kan i større grad reise klimavennlig også i
luften.

Studenter har en presset økonomi, og er ofte avhengig av å flytte til nye studiesteder, og reise til og fra hjemsted for å besøke familie. Mange studenter er også pålagt å reise mellom campuser eller til praksissteder som en del av utdanningsløpet. For å stimulere til bruk av grønne transportmidler, må statlige og regionale aktører gå sammen for å etablere et nasjonalt månedskort for studenter.