Politisk dokument om sikkerhet og beredskap (Vedtatt av LS5,24/25)

Introduksjon
Dette dokumentet definerer NSOs politikk rundt studenters sikkerhet i ulike situasjoner, samt politikk tilknyttet beredskap og samspillet mellom høyere utdanning og Forsvaret.
Studenter er en unik gruppe i samfunnet – mange flytter til et nytt sted for å ta seg utdanning, leier boliger i kortere perioder, og er i praksissituasjoner hvor det kan oppstå sikkerhetsmessige utfordringer. Av disse grunner kan studenter falle mellom flere stoler når det kommer til hvem som har ansvaret for deres sikkerhet.

Myndighetene og andre ansvarlige aktører må være tydelige på hva som forventes av studentene når det kommer til sikkerhet og beredskap, og hva studentene selv må sørge for å ha tilgjengelig. Videre må det være tydelig for studentene hvem som har ansvaret for deres sikkerhet i de ulike situasjonene som de befinner seg i under studietiden.

Studenter som gruppe må inkluderes i nasjonale sikkerhets- og beredskapsstrategier, samt få mulighet til å bidra i utformingen av disse.

Sikkerhet og beredskap på campus og i undervisning
Campus skal være et trygt sted for samtlige studenter og ansatte. Byggene og områdene rundt må være universelt utformet, slik at det er mulig for samtlige studenter å ferdes på en sikker måte. Utstyr for førstehjelp skal være enkelt tilgjengelig, og ansatte skal sikres opplæring i førstehjelp og krisehåndtering. Alle institusjoner skal ha tilfluktsrom tilgjengelige, enten utenfor eller på campus, som skal kunne romme de som til enhver tid befinner seg på campus.

Det er institusjonenes ansvar å sørge for at lokaler som brukes av studenter, inkludert studentorganisasjonenes lokaler, er sikre og oppfyller generelle krav til for eksempel brannsikkerhet og universell utforming. Utdanningsinstitusjonene og samskipnadene må sikre at relevante personer i studentfrivilligheten får kurs og opplæring som gjør at de kan stå ansvarlige ved bruk av lokalene og ved arrangementer og større samlinger.
Institusjonene skal ha beredskapsplaner som dekker ulike situasjoner som studenter og ansatte kan møte. Disse planene må utformes i samarbeid med studenttillitsvalgte, og tydelig kommuniseres til og være lett tilgjengelig for studentene. I krisesituasjoner hvor nye planer og rutiner må etableres på kort tid, skal studenttillitsvalgte involveres.

Det skal være egne beredskapsplaner for undervisning som har forhøyet sikkerhetsrisiko, som feltarbeid og læringsaktiviteter hvor det kreves stor grad av selvstendighet fra studenten. I spesielt krevende undervisningssituasjoner skal studenten alltid ha tilgang til veiledning og støtte fra utdanningsinstitusjonen. Studenter fra utlandet skal sikres tilgang til tilpasset veiledning ved undervisningssituasjoner som krever spesiell kjennskap til eller kunnskap om norsk kultur eller norske forhold.

Studenter skal dekkes av folketrygdens yrkesskadedekning så lenge de er på campus eller i en undervisningssituasjon. Dette skal gjelde uavhengig av hvor vidt skaden skjer på et undervisningssted eller innenfor undervisningstid. Studenter fra utenfor EØS-området må, som en del av veiledning rundt studier, få råd og innsikt i fordeler ved å søke om frivillig medlemskap i folketrygden, slik at de sikres mulighet til yrkesskadedekning.

Sikkerhet og beredskap i praksisundervisning med mennesker
Studenter opplever for ofte at undervisningen som tilbys av forelesere ikke samstemmer med det som gjøres ved praksisstedet. Slike ulikheter kan lede til at studentene ikke er godt nok forberedt til praksisundervisning, hvilket i verste fall kan svekke sikkerheten til menneskene som studentene møter i praksis. Dette understreker behovet for at undervisningen som tilbys av vitenskapelig ansatte må være arbeidslivsrelevant og i tråd med utviklinger i praksisstedet. Det er utdanningsinstitusjonens ansvar å sikre at studentene er klare til praksisundervisning.

Praksisstedet er ansvarlig for pasienter og brukeres sikkerhet, også når studenter er involvert. De ansatte som veileder studentene må gjøre løpende vurderinger av den individuelle students kompetanse, og sikre at praksisperioden blir en trygg opplevelse for studenten og brukeren. Praksisveiledere må sikres muligheter for å utdanne seg innen veilederkompetanse.

Sikkerhet og beredskap i bosituasjon
Studentsamskipnadene har ansvar for at det skal være trygt å oppholde seg i studentboliger. Myndighetene har begrensede muligheter til å styre eller stille krav til samskipnadene, som gjør at det er samskipnadene selv som må sikre at sikkerhet og beredskap prioriteres, både ved bygging og vedlikehold av studentboliger og i annet generelt velferdsarbeid.

Studentsamskipnadene må stille med veiledning rundt beredskap og sikkerhet til studenter som bruker deres studentboliger. Kommunen, i samråd med samskipnadene, skal forpliktes til å sikre at studenter som bor i kommunen, men som ikke har plass til beredskapslager, har tilgang på det de trenger. Studentboliger skal legge opp til at det er tilgjengelige lagringsrom og våpenskap for utstyret studenter i beredskap utdeles. Videre må studentene enkelt kunne få vite hvor det er forventet at de skal gå i en krisesituasjon, også hvis dette er områder som ligger utenfor samskipnadens ansvar.

Ved kommunale og fylkeskommunale planer for sikkerhet og beredskap, så må studenter med bostedsadresse i regionen inkluderes, uavhengig om de er folkeregistrert i kommunen.

Digital sikkerhet
Forsknings- og utdanningssektoren er blant sektorene i Norge som er mest utsatt for digitale angrep, med systemer med mange brukere, som ofte er tilrettelagt for samarbeid på tvers av institusjoner. Samtidig lagrer systemene informasjon om studenter og ansatte som kan misbrukes.

Forsknings- og utdanningssektoren må tilbys sikre og stabile digitale tjenester fra nasjonale leverandører. Institusjonene må i størst mulig grad samkjøre bruken av digitale tjenester, for å sikre gode og trygge samspill mellom tjenestene. Sikt må kjøre jevnlige sikkerhetstester for å avdekke sårbarheter i systemene, og respondere på svakheter.

De største svakhetene i de digitale systemene er først og fremst relatert til brukerne. Studenter og ansatte må tilbys opplæring og veiledning i bruk av verktøy og digital sikkerhet. Samtidig må verktøy utvikles til å være brukervennlige, for å sikre at alle brukerne av systemene skal forstå hvordan de sikkert kan brukes.

Åpenhet og deling av data mellom ulike sektorer er nødvendig for å styrke forsknings- og innovasjonsinnsatsen fremover. Det er i samfunnets interesse at noe informasjon må holdes gradert, med begrensede muligheter for deling, men økt digital spionasje bør ikke være et hinder for ugradert informasjonsdeling i akademia.

Sivil beredskap og demokratisk motstand
Sivil beredskap handler ikke bare om fysisk forberedelse på kriser, men også om å styrke samfunnets evne til å stå imot autoritære krefter og en okkupasjonsmakt. Historien viser at sivile aktører har spilt en avgjørende rolle i å beskytte demokratiske verdier gjennom ikke-voldelig motstand. Studenter må derfor få innsikt i hvordan de som borgere kan bidra til å opprettholde et fritt og åpent samfunn, også i krisetider. Dette inkluderer opplæring i sivilt mot, kritisk tenkning og forståelse for rettsstatens prinsipper.

Sivilt beredskap skal være en integrert del av hele utdanningsløpet, og befolkningen må tilbys ressurser som styrker deres evne til å handle ansvarlig og motstandsdyktig i møte med trusler mot demokratiet.

Høyere utdanning og Forsvaret
Satsninger på Forsvaret og militær beredskap må innebære en satsning på høyere utdanning – både som en del av og utenfor Forsvaret. Helheten i Forsvarets utdanningssystem må dimensjoneres slik at det kan ivareta en høy utdanningskvalitet, med gode rammevilkår for studentene, også i tider hvor antall studieplasser økes betraktelig. De sivile utdanningsinstitusjonene må være påkoblet Forsvarets arbeid, og sørge for gode synergier mellom akademia og Forsvarets utdanningstilbud.

For å sikre militær beredskap i Norge er det viktig at unge mennesker får mulighet til å utøve militærtjeneste etter videregående. Samtidig står Norge i en utfordrende situasjon med kompetansemangel, og av samfunnsøkonomiske grunner er det et etablert mål at unge tar høyere utdanning. Alle som ikke har avtjent førstegangstjeneste må tilbys kurs i militær motstand og sivil beredskap.

Soldater i førstegangstjeneste som får studieplass må kunne få mulighet til å førtidsdimittere.

Det skal være enkelt å reservere studieplass for studenter som må utsette studiene på grunn av førstegangstjeneste, samt å søke om permisjon fra studiet ved førstegangstjeneste, årlig heimevernstjeneste eller repetisjonstjeneste. Hvis studenten ikke får godkjent permisjon fra studiet, for eksempel på grunn av praksisundervisning, så skal Forsvaret godkjenne utsettelse eller fritak fra øvelsene.

Etterretningsrisiko
Norge er et land med store verdier, og utsettes stadig for spionasje og fremmed etterretning. NSO mener universitet- og høyskolesektoren må ha et kontinuerlig og sterkt samarbeid med statlig etterretning for å fange opp og avverge angrep på viktig og kritisk infrastruktur i sektoren. Det er viktig at det gjennomføres bakgrunnssjekk av studenter og ansatte i høyere utdanningssektor med dobbelt statsborgerskap som kan være en risiko for den norske stat.