Synlig sensur for studenter mistenkt for fusk! (LS2 25-26)

Høsten 2025 kom det frem at to bachelorstudenter ved INN ble mistenkt for ulovlig bruk av KI i sin bacheloroppgave. Etter to måneder i behandling hos universitetet frafalt mistanken uten å ha blitt sendt videre til nemnd for studentsaker, og studentene ble frikjent. Til tross for at mistanken frafalt, fikk ikke studentene vedtaket før etter fristen for opplasting av vitnemål hadde gått ut. Dette medførte at studentene ble forsinket i studieløpet med et helt år, ved at de ikke rakk å søke seg videre til ønsket masterstudie.

Når en student mistenkes for fusk, er hovedregelen ved de fleste norske utdanningsinstitusjoner at sensuren settes på vent inntil saken er ferdig behandlet. Dette innebærer at besvarelsen blir vurdert, men at selve sensuren holdes tilbake inntil institusjonens klagenemnd eller annen ansvarlig instans har tatt stilling til mistanken. Dersom mistanken faller fra eller studenten blir frikjent, publiseres sensuren og studenten får vurdering som normalt. Hvis studenten derimot blir funnet skyldig i fusk, blir eksamen annullert og studenten kan ilegges reaksjoner som utestengelse fra institusjonen eller tap av studierett. Praksisen med å utsette vurdering er ment for å hindre at studenter får en vurdering som senere må gjøres ugyldig, men i praksis gjør dette at studenter blir sett på som skyldige inntil det motsatte er bevist. De må altså bære konsekvensene av dette inntil saken er avsluttet.

Noen høyskoler og universiteter har allerede en praksis med å gi vurdering i påvente av vedtak i fuskesaker, for å forhindre at studentene forsinkes i videre studieløp dersom vedtaket er i studentens favør eller mistanken frafaller før den går til nemnd for studentsaker.

Enkelte studier har krav om forkunnskaper for å fortsette på høyere nivå i utdanningsløpet. Derfor er det problematisk dersom en student ikke får sensur, fordi studieprogresjonen blir satt på vent. For de som søker opptak til nye studier, utveksling eller jobb kan dette føre til utsatte livsplaner, skape usikkerhet, og i verste fall føre til tapte muligheter. Selv om mistanken senere frafalles, kan forsinkelsen ha langsiktige konsekvenser som ikke lar seg reparere.

Utdanningsinstitusjonene har egne lokale forskrifter hvor NSO mener at man skal finne tydelig informasjon om retningslinjene rundt fusk og håndtering av fuskesaker, særlig knyttet til bruk av KI, slik at også sensorer og lokale behandlingsinstanser raskere kan trekke saker hvor det ikke foreligger fusk.

Det er en skam at sensur i påvente av vedtak i fuskesaker ikke er normen i hele UH-sektoren. Det er urovekkende at studentenes rettssikkerhet er lavere enn det som er normen i resten av samfunnet, og at uskyldighetsprinsippet ikke gjelder for studenter som mistenkes for fusk. Inntoget av kunstig intelligens i samfunnet har ført med seg mer utbredt bruk av KI-verktøy også blant studentene. Samtidig har det vært en økning i sensorer som mistenker fusk ved bruk av KI. Mangel på verktøy som kan identifisere ulovlig bruk sannsynliggjør en økning i antall spekulative fuskesaker, og truer studentenes rettssikkerhet i form av grunnløse mistanker.

NSO mener at:

• Studenter som er mistenkt for fusk skal få sin oppgave sensurert i påvente av endelig lokalt vedtak.
• Studenter som er mistenkt for fusk skal ikke bli hindret i studieprogresjon eller videre studier i påvente av lokalt vedtak.
• Fuskesaker som kan ha negative konsekvenser for studenten dersom saksbehandlingstiden er lang, skal gis høyere prioritet enn øvrige saker.
• Definisjoner og retningslinjer for fusk skal fastsettes i den enkelte studieinstitusjonens forskrift for å sikre tydelig prosess.
• Det må komme tydeligere retningslinjer for hva som er fusk ved bruk av KI. Både studentene og sensorene skal gjøres kjent med dette.

Det må være krav om nødvendige verktøy som plagieringsverktøy ved alle utdanningsinstitusjoner, for å sikre en bedre prosess ved sensors mistanke om fusk.