Tilstandsrapport for NSOs medlemslag 2025

Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer 34 av landets studentdemokratier ved norske universiteter og høgskoler, og gjennom dem, om lag 270 000 studenter. NSOs tilstandsrapport skisserer den organisatoriske, administrative, økonomiske og politiske situasjonen blant NSOs medlemslag. Målet med tilstandsrapporten er å få et helhetlig overblikk over situasjonen blant norske studentdemokratier i dag, samt hvorvidt disse opplever at universitets- og høgskolesektoren tilrettelegger for reell studentmedvirkning i dag.

Hovedfunn

• Lav svarprosent og skjev representasjon: Kun 15 av 34 medlemslag svarte på undersøkelsen. Blant disse er store medlemslag overrepresentert.
• Finansiering og driftsmidler: Store forskjeller i driftsbudsjett blant medlemslagene, som varierer fra 40 000 til 23 millioner kroner, med en median på 856 000 kroner. De fleste er fornøyde med eget budsjett, men små og mellomstore ønsker mer midler til frikjøp og arrangementer.
• Fasiliteter og digitale verktøy: 53 prosent av respondentene er tilfreds med fasilitetene sine, mens 47 prosent er tilfreds i noen grad. To tredjedeler er fornøyd med de digitale verktøy institusjonen stiller til disposisjon, mens noen må ordne alt selv.
• Frikjøp og lønn: 87 prosent har frikjøpte tillitsvalgte. Fulltidsfrikjøp vanlig hos store. Lønnsspenn ligger mellom 300 000 og 450 000 kroner i året, med et gjennomsnitt på ca. 380 000 kroner. Store variasjoner i ansettelsesforhold og rettigheter.
• Organisasjonskonsulenter: Alle har tilgang til ansattressurs og er generelt tilfreds, men det er ønsker om mer proaktiv og politisk støtte.
• Kapasitet: 60 prosent har tid til utadrettede aktiviteter, mens en tredjedel kun har tid i noen grad. Flere frikjøpte og ansattressurser gir mer kapasitet.
• Rekruttering og engasjement: Dette er den største utfordringen til medlemslagene. Vansker med synlighet og informasjon til studentene.
• Opplæring: Studentdemokratiene prioriterer skolering, men institusjonene bidrar for lite. Små medlemslag sliter mest.
• Samarbeid med ledelsen: 87 prosent opplever å bli lyttet til av ledelsen i stor eller svært stor grad. 73 prosent har tilgang til ledermøter, men kun 60 prosent til uformelle arenaer.
• Studentvalg: Lav valgdeltakelse fra 1 til 20 prosent, med snitt på rundt 10 prosent. Institusjonene gjør for lite for å informere om valg. Behov for mer promotering og samarbeid.
• Forhold til NSO: Studentdemokratiene rapporterer generelt om et godt forhold til NSO. De fleste vet hvem de kan kontakte for bistand og opplever NSOs arrangementer som nyttige. Det er god kjennskap til fondsmidler og kurstilbud, og mange føler de vet hvordan de kan påvirke beslutninger i NSO. Samtidig peker noen på utfordringer med tid til deltakelse og behov for bedre informasjonsflyt og opplæring.

Respondenter i undersøkelsen

Totalt svarte 15 av 34 medlemslag på medlemslagsundersøkelsen, som er en nedgang fra 22 respondenter i 2024. Blant medlemslagene som har svart på undersøkelsen ser vi en variasjon i institusjonstype: både offentlige og private institusjoner, institusjoner med ett eller flere campus, samt ulike organisatoriske strukturer og oppgaver.

Som ved tidligere undersøkelser skilles det mellom medlemslagenes størrelse ved å dele inn i små medlemslag (opp til 3.000 studenter), mellomstore medlemslag (mellom 3.001 og 10.000 studenter) og store medlemslag (10.001 studenter og flere). 

Årets undersøkelse ble besvart av ett lite medlemslag, fire mellomstore medlemslag og ti store medlemslag. 11 av 15 respondenter var fra institusjoner med campus i flere byer. Det en klar overvekt av store medlemslag, som gjør at mellomstore og spesielt små medlemslag er underrepresentert. Som et resultat er det derfor sannsynlig at deres perspektiver er mindre synlige i resultatene. Undersøkelsen gir likevel verdifull innsikt, men funnene må tolkes med denne begrensningen i mente.

Respondentene sine svar i denne rapporten er anonymisert.

Hva fungerer best og dårligst?

Når studentdemokratiene blir spurt om hva som fungerer best i deres arbeid, trekker de frem godt politisk påvirkningsarbeid og en tydelig organisatorisk struktur som viktige styrker. Mange beskriver engasjerte og dyktige studenter med høy arbeidsmoral som en avgjørende ressurs. Samarbeidet med institusjonsledelsen oppleves som godt, og flere rapporterer om profesjonalisering og trygg økonomistyring. Gode arbeidsforhold og støtte fra organisasjonskonsulenter fremheves også som faktorer som bidrar til stabilitet og kontinuitet.

På den andre siden peker studentdemokratiene på flere utfordringer. Rekruttering og engasjement blant studenter er den mest gjennomgående utfordringen, tett fulgt av vansker med å nå ut med informasjon om studentdemokratiet. Mangel på ressurser og høyt arbeidspress gjør at mange opplever fragmentering og kapasitetsutfordringer, særlig i perioder med stor arbeidsmengde. Begrenset tid og lite stabilitet i organisasjonen, som følge av hyppig utskiftning av tillitsvalgte, skaper ytterligere utfordringer for kontinuitet og langsiktig planlegging.

Finansiering og tilrettelegging fra institusjonen

Studentdemokratiene er i hovedsak finansiert gjennom driftstilskudd fra utdanningsinstitusjonene. Hvor god finansiering demokratiene får legger en forutsetning for hvor mye økonomisk handlingsrom demokratiene har til å gjennomføre prosjekter og aktiviteter som styrker det organisatoriske og politiske arbeidet deres. På samme måte er studentdemokratiene avhengige av institusjonen for å få tilrettelagt en arbeidsstasjon og tilhørende arbeidsverktøy.

Finansiering og driftsmidler

Alle studentdemokratiene rapporterer at de har mulighet og frihet til å sette opp sitt eget budsjett. Et lite fåtall presiserer imidlertid at denne friheten kun gjelder i noen grad. Det trenger ikke nødvendigvis være negativt at institusjonen legger føringer på hvordan budsjettet settes opp, men i teorien setter dette begrensninger på den demokratiske påvirkningen studentene kan gjøre opp mot budsjettet som styringsdokument i deres tillitsvalgtorganisasjon.

I medlemslagsundersøkelsen har NSO ønsket å få et overblikk over hvor mye midler studentdemokratiene har til disposisjon, utenom lønnskostnader. Overordnet så ser man at de små og mellomstore studentdemokratiene har et stort spenn i størrelsen på driftsbudsjettet deres, da dette varierer mellom 40 000 kr til 1 200 000 kr. På den andre siden har de store studentdemokratiene et driftsbudsjett med et spenn fra rundt to millioner til 23 millioner. Medianen, basert på alle svar, er 856 000 kroner i driftsbudsjett, ekskludert lønnskostnader. Det er naturlig at det tilfaller mer midler til de store institusjonene som har flere studenter, som gjerne også er fordelt på flere campuser. Studentdemokratier med betydelig større budsjetter har ikke nødvendigvis mer midler til egen drift, men heller flere oppgaver enn andre. For eksempel kan de ha ansvar for å fordele midler til studentfrivilligheten eller finansiere aktiviteter som ligger utenfor kjerneoppgavene til studentdemokratiet.

Generelt opplever medlemslagene at finansieringen er tilfredsstillende til å drifte studentdemokratiet og i å utvikle medvirkningsarbeidet på institusjonen. Et flertall på 60 prosent svarer at de er fornøyde, mens de resterende 40 prosentene svarer at de i noen grad er tilfredsstilt. Blant de som svarer at de kun i noen grad er tilfredsstilt uttrykkes det ønsker om mer midler til frikjøpte stillinger, høyere honorarer for frikjøpte tillitsvalgte og mer midler til å prioritere arrangementer som fadderukene og større samlinger som studentkonferanser. De større medlemslagene er generelt mer tilfredsstilte med finansieringen sammenlignet med de mellomstore og små medlemslagene.

Etter Universitets- og høgskoleloven har studenter etter § 10-11 rett til å opprette et studentorgan (studentdemokrati), og det er satt i lov at institusjonen skal legge forholdende til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på tilfredsstillende måte. NSO mener tilstrekkelig finansiering er helt avgjørende for at studentdemokratiet skal kunne ivareta studenters interesser og fremme studentenes synspunkter lokalt. NSO mener det er positivt at majoriteten av medlemslagene er tilfreds med egen finansiering, men vi ser at det fortsatt er behov for en styrket økonomi blant studentdemokratiene. Dette gjelder spesielt de mellomstore og små medlemslagene.

Fasiliteter og digitale verktøy

Etter forskrift for studentsamskipnader § 11 skal utdanningsinstitusjonen stille egnede lokaler/arealer med nødvendig basisutstyr til rådighet for studentsamskipnadens virksomhet ved institusjonen. Selv om de samme kravene ikke stilles etter lov for studentdemokratiene, er dette en viktig indikator for hvorvidt institusjonen tilrettelegger for studentdemokratisk virksomhet lokalt. NSO mener det er en forutsetning for drift at studentdemokratiene har tilfredsstillende fristasjoner og digitale verktøy for å kunne gjøre sitt tillitsvalgtarbeid.

I NSOs medlemsundersøkelse svarer 53,33 prosent av studentdemokratiene at de opplever at institusjonen gir dem tilfredsstillende fasiliteter/fristasjon, mens 46,67 prosent svarer «i noen grad». Det er ingen vesentlig forskjell mellom store og små/mellomstore institusjoner når det gjelder tilfredshet med fasiliteter da begge grupper har en blanding av svarene «ja» og «i noen grad». En fristasjon er viktig av flere årsaker. Først og fremst som arbeidsstasjon for de tillitsvalgte, men også som møteplass for tillitsvalgte og studenter. En viktig forutsetning for å kunne være tilgjengelig for studentene er at studentene vet hvor de kan møte sine tillitsvalgte og lufte problemstillinger og saker med dem. Det er positivt at ingen svarer «nei», men det er fortsatt rom for forbedring. NSO mener at institusjonene bør prioritere å sikre stabile og godt tilrettelagte fristasjoner for studentdemokratiene.

Når det kommer til spørsmålet om hvorvidt studentdemokratiene opplever at institusjonen gir dem tilfredsstillende digitale verktøy, herunder PC-er, e-postadresser, hjemmeside, etc., svarer et klart flertall på to tredjedeler av respondentene at de gjør dette. De resterende respondentene oppgir enten at tilrettelegging kun skjer i noen grad, at tilretteleggingen ikke er god nok, eller at spørsmålet ikke er relevant for dem. Igjen er det ingen vesentlig forskjell mellom store og små/mellomstore institusjoner når det gjelder tilfredshet. Blant de som ikke er tilfreds er det et gjengående problem at de må ordne alt av digitalt utstyr selv uten institusjonens hjelp. Digital tilrettelegging er essensielt for å tilgjengeliggjøre informasjon om og kontakt med de studenttillitsvalgte lokalt. Særlig det å tilrettelegge for egne e-postadresser er et enkelt virkemiddel for å sikre kontinuitet i studentdemokratiet.

Kapasitet, frikjøp og ansattressurser

En forutsetning for å kunne gjøre godt tillitsvalgtarbeid, er at man har tid og kapasitet til å følge opp, drive frem og lære av de sakene som tas opp. I motsetning til tradisjonelt fagforeningsarbeid er ikke studenttillitsvalgte nødvendigvis underordnet klare avtalebestemmelser om hvor mange timer en har krav på for å gjennomføre sitt tillitsvalgtarbeid. Dette gjør at ordningen med frikjøp av tillitsvalgte er svært ulik fra institusjon til institusjon. I denne delen av undersøkelsen har NSO kartlagt hvor utbredt frikjøp er blant ledelsen i studentdemokratiene, hvor mye kapasitet de selv opplever å ha og hvorvidt de har bistand i form av ansattressurser for å kunne gjennomføre sitt oppdrag som studentdemokrati.

Frikjøp, honorar og lønn

86,67 prosent av studentdemokratiene har frikjøpte tillitsvalgte, enten i fulltid, deltid eller som honorerte verv. 73,3 prosent av respondentene er studentdemokratier som har fulltidsfrikjøpte, hvor antall frikjøpte varierer fra 1 til 6 personer. Basert på tidligere undersøkelser så kan vi anta at disse tallene ikke er veldig representative grunnet manglende svar på undersøkelsen fra små medlemslag. Basert på årets svar ser vi likevel at fulltidsfrikjøp er en norm blant de store, mens det er sjeldent blant mindre. Blant mellomstore medlemslag så varierer praksisen veldig, hvor noen har fulltidsfrikjøpte, mens andre har kun deltidsfrikjøpte eller ingen frikjøpte.

En generell tilbakemelding fra de små institusjonene er at det er krevende å finne tid til tillitsvalgtarbeid og oppfølging av NSO-prosesser. Dette kan også forklare hvorfor få av de små institusjonene har svart på denne undersøkelsen. En av grunnene til at de mangler tid er at flere av de små institusjonene er fagspesifikke institusjoner med høyt arbeidspress. I samtaler med disse demokratiene melder de studenttillitsvalgte tilbake at det er krevende å kombinere studier med jobb og naturlig nok også tillitsvalgtarbeid. For at studentene ved de mindre institusjonene skal kunne ha reell medvirkning lokalt og nasjonalt, anser NSO det som helt avgjørende at institusjonen har en klar dialog med de studenttillitsvalgte om arbeidspress ved institusjonen og fasiliteter for frikjøp, slik at de studenttillitsvalgte ikke må velge mellom en deltidsjobb som betaler for livets opphold og tillitsvalgtarbeidet.

NSO mener at det er en forutsetning for studentdemokratiets drift at institusjonen tilrettelegger for lønnsmidler for tillitsvalgte for den jobben de gjør. Her trengs det er særlig løft blant de små og mellomstore studentdemokratiene, som også melder om kapasitetsutfordringer på flere av de arenaene studentdemokratiene har ansvar for.

Blant de medlemslagene med fulltidsfrikjøpte ser vi at det er stor variasjon i årslønn. Lønnsspennet strekker seg fra litt i overkant av 300 000 kr til omtrentlig 450 000 kr i året. Gjennomsnittlig årslønn per fulltidsfrikjøpt ligger på rundt 380 000 kr. Det er ingen tydelig sammenheng mellom lønn og hvor i landet studentdemokratiene holder til. NSO mener alle skal ha lønnede tillitsvalgte, hvorpå styret ved studentorganet minst skal kunne dele lønnsmidler tilsvarende en 100% stilling ved mindre eller mellomstore utdanningsinstitusjoner. Dette kan for eksempel være frikjøp av studentleder ved institusjonen eller en fordeling i det øverste organet i studentdemokratiet.

Det er også stor variasjon mellom studentdemokratiene i deres ansettelsesforhold, hvor noen er ansatt hos institusjonen eller studentorganisasjonen, mens andre har en skriftlig avtale med studentdemokratiet, institusjonen eller samskipnaden hvor de får honoraret sitt fra. Konsekvensen av å ikke være ansatt er for flere tillitsvalgte at de ikke har tilgang til en rekke rettigheter ansatte har tilgang til, som feriepenger og pensjon. Det er ingen tydelige sammenhenger mellom studentdemokratiene om hvordan de har valgt å organisere dette lokalt.

Organisasjonskonsulenter og ansattressurser

En generell utfordring blant studentdemokratiene er høy utskiftning av studenttillitsvalgte. De tillitsvalgte sitter i hovedsak for ett år av gangen i sitt verv, i motsetning til utdanningsinstitusjonens ledelse og ansatte som oftest innehar sine posisjoner over flere år. Den hyppige utskiftingen av studenttillitsvalgte fører til at det kan være vanskelig å bygge opp en god og stabil organisasjonskultur, og at kunnskapsoverføringen mellom studenttillitsvalgte kan være varierende.

For å kunne sikre en viss kontinuitet og nivå på de studenttillitsvalgtes arbeid er derfor rollen til studentdemokratiets organisasjonskonsulent eller institusjonens ansattressurs for demokratiet helt avgjørende. Det er ofte den eneste stabile delen av et studentdemokrati som ikke skiftes ut hvert år. Når organisasjonskonsulenten eller en ansattressurs ikke finnes eller fungerer, er det utfordrende å sikre de studenttillitsvalgte gode rammer for deres arbeid.

Alle respondentene oppgir at de har en organisasjonskonsulent eller en ansatt fra institusjonen som har ansvar for å følge opp eller støtte studentdemokratiet. Det er svært positivt at samtlige rapporterer både tilgang til en slik ressurs og tilfredshet med den. Den gjennomgående positive tilbakemeldingen kan imidlertid delvis forklares med at store institusjoner er overrepresentert blant respondentene. Basert på samtaler med tillitsvalgte og fjorårets undersøkelse er det grunn til å anta at flere mindre institusjoner ikke har tilsvarende tilgang til en ansattressurs som sikrer kontinuitet i organisasjonen.

De fleste studentdemokratiene opplever organisasjonskonsulentene som en svært viktig ressurs for drift, kontinuitet og administrativ støtte. Mange trekker frem at konsulentene bidrar til profesjonalisering og fungerer som organisasjonens «hukommelse» i en struktur med høy utskiftning. Flere beskriver samarbeidet som godt og fremhever at konsulentene skaper trivsel og er en nødvendig sparringspartner.

Samtidig rapporteres det om betydelig variasjon i kvalitet og arbeidsstil. Enkelte konsulenter oppleves som reaktive og lite proaktive, og studentene må ofte selv definere behovene før de får hjelp. Det er også et tydelig ønske om at konsulentene skal være mer rådgivere enn sekretærer, og bidra mer til det politiske arbeidet. Noen utfordringer knyttes til tilgjengelighet og rolleblanding, særlig der konsulenten også har HR-ansvar.

Helhetsinntrykket er positivt, men med behov for klarere rolleforståelse og mer proaktiv støtte til politisk arbeid.

Kapasitet og overskudd

Som studentdemokrati har man mye ansvar for å være delaktig i de organene der avgjørelser blir tatt på vegne av studentene. Samtidig har man som studentdemokrati et ansvar for å imøtekomme studentene der de er, være åpne og tilgjengelige, samt drive rekruttering og kursing av nye tillitsvalgte, slik at de kan gjøre sitt tillitsvalgtarbeid på en god måte. Hvorvidt demokratiene har tid og kapasitet til å gjøre sistnevnte er en viktig indikator på om de har tid utover de pålagte arbeidsoppgavene sine til å gjøre demokratiarbeid lokalt.

På spørsmålet om hvorvidt ledelsen i studentdemokratiet opplever at de har tid til å prioritere utadrettede arrangementer og kursing av tillitsvalgte, rapporterer over halvparten (60 prosent) at de opplever at de i stor grad har tid til å prioritere utadrettede arrangementer og kursing. Samtidig svarer en tredjedel «i noen grad», og noen få oppgir «svært liten grad», noe som indikerer at det fortsatt finnes kapasitetsutfordringer hos enkelte. Det er en klar positiv sammenheng mellom antall fulltidsfrikjøpte og opplevelsen av kapasitet til utadrettet arbeid og kursing. Jo flere frikjøpte, desto større grad av tid og ressurser til slike aktiviteter.

På spørsmål om hva de selv mener ville vært løsningen på kapasitetproblemet, peker flere på behovet for økt frikjøp, inkludert forslag om heltidsfrikjøp for alle i arbeidsutvalget. I tillegg fremheves behovet for flere ressurser, enten i form av flere ansatte eller et ekstra medlem i arbeidsutvalget for å håndtere økende arbeidsmengde. NSO anser særlig ansattressurser, men også frikjøp, som en forutsetning for å kunne drive et velfungerende studentdemokrati.

Rekruttering og studentrettede aktiviteter

Det kreves svært mange tillitsvalgte for å oppfylle kravene om representasjon som stilles til studenter. Det er derfor viktig at det finnes gode arenaer og kanaler for rekruttering og muligheter for å skape engasjement blant studentene for studentdemokratiet. Samtidig er det et sunnhetstegn ved enhver organisasjon at det er flere folk å ta av til ulike roller og posisjoner. Et mangfold av mennesker i en organisasjon bidrar til en styrket meningsutveksling, økt kompetanse og organisasjonsutvikling.

Informasjon til studentmassen

Det er et mål å informere alle studenter ved en institusjon om det lokale studentdemokratiet og hvordan man kan engasjere seg. Her er det naturlig at institusjonen selv iverksetter tiltak for å sørge for at denne informasjonen når ut til studentene i starten av studieåret. Kun 13 prosent svarer at institusjonene gjør dette «i stor grad», og ytterligere 13 prosent svarer «i svært stor grad». Det betyr at bare 26 prosent totalt opplever at institusjonen informerer godt om studentdemokratiet ved studiestart, mens hele 60 prosent svarer «i noen grad» og 13 prosent «i svært liten grad». Her er det ingen tydelig sammenhenger mellom besvarelsene og faktorer som størrelse eller hvorvidt institusjonene har campus i flere byer. NSO ser på det med stor bekymring at institusjonene ikke gjør sin del i informasjonsarbeidet ut mot studentene, da det åpenbart er institusjonen selv som har reell mulighet til å effektivt nå ut til alle studentene med informasjon gjennom et studieløp.

Studentmøter og utadrettede aktiviteter

En viktig del av rekrutteringsarbeidet til studentdemokratiene er møte og snakke med studentene. For å kunne gjøre dette, må studentdemokratiet ha tid, ressurser og midler til å kunne gjennomføre studentrettede aktiviteter og etablere møteplasser med studentene. Selv om institusjonen kan ta et stort ansvar for å sikre at basisinformasjon om studentdemokratiet sendes ut og blir tilgjengeliggjort, er det studentdemokratiet selv som må gjøre arbeidet for å engasjere og få studentene med på tillitsvalgtarbeidet.

Når vi spør studentdemokratiene om hvilke arenaer, arrangementer eller sesonger de opplever å rekruttere flest studenter til demokratiet, er studiestart og fadderuke den klart mest nevnte perioden for rekruttering. Rekruttering skjer også mye under valgsesongen, supplert av synlighet på stands og sosiale arrangementer gjennom året.

Når studentdemokratiene blir spurt om i hvor stor grad de gjennomfører slike utadrettede aktiviteter, med mål om å nå ut til studentmassen, utenom studentvalg, svarer nesten halvparten at de i noen grad gjennomfører utadrettede aktiviteter. Samtidig svarer 53,4 % «i stor grad» eller «i svært stor grad», noe som viser at mange har et aktivt fokus på å nå ut til studentmassen.

Skolering og opplæring av tillitsvalgte

God skolering er avgjørende for kontinuitet og effektivt studentpolitisk arbeid. NSO mener ansvaret ligger både hos institusjonen og studentdemokratiet.

Årets undersøkelse viser at opplæring på lavere nivå fortsatt er en utfordring. De fleste studentdemokratier opplever kun delvis tilrettelegging fra institusjonen, mens små demokratier rapporterer særlig lav støtte. Samtidig prioriterer studentdemokratiene egen skolering høyt, og flertallet oppgir at de i stor grad kurser sine tillitsvalgte. Dette står i kontrast til institusjonenes innsats, som i beste fall beskrives som moderat.

Det er en tydelig sammenheng: der opplæring fungerer godt, har institusjonen bidratt med ressurser og tilrettelegging. Selv om utviklingen går i riktig retning, kreves fortsatt økt innsats fra begge parter for å sikre godt skolerte tillitsvalgte.

Demokratisk deltakelse og mulighet til å påvirke

Studenter er opptatt av sin egen studiehverdag og tar del i studentdemokratier for å skape endring og videreutvikle høyere utdanning, utdanningsinstitusjonen og samfunnet. Et åpent og inkluderende ytringsklima ved utdanningsinstitusjonen, hvor også studenter kan delta, er nødvendig for å legge til rette for dette.

Diskusjoner og bestemmelser må skje på arenaer hvor studenter kan delta, før sakene er ferdigdiskutert. Studenters rett til påvirkning er også satt i Universitets- og høgskoleloven.

Samarbeid med institusjonsledelsen

Samarbeidet mellom studentdemokratiet og institusjonsledelsen er en viktig indikator på hvorvidt de studenttillitsvalgte føler seg lyttet til i studentpolitiske saker og om de kan skape endring ved institusjonen. Årets undersøkelse viser at studentdemokratiene i stor grad opplever å bli lyttet til av institusjonsledelsen. Flertallet, om lag 60 prosent, svarer «i stor grad», mens rundt 27 prosent oppgir «i svært stor grad». De resterende 13 prosent svarer «i noen grad», og ingen har svart «i svært liten grad». Dette tyder på en gjennomgående positiv opplevelse av dialog og medvirkning. Sammenlignet med i fjor, hvor 70 prosent svarte «i stor» eller «i svært stor grad» og 30 prosent «i noen grad», ser vi en tydelig forbedring med 87 prosent som nå oppgir «i stor»” eller «i svært stor grad».

Når studentdemokratiene beskriver hva som generelt fungerer godt, rapporterer flere om gode relasjoner til institusjonsledelsen, med jevnlig dialog og samarbeid som gir politisk gjennomslag.

Ledergruppemøter og uformelle arenaer

Studentene er en naturlig del av akademia, og burde bli tatt inn som en naturlig del av utdanningsinstitusjonens virke og det akademiske fellesskapet. Når studentdemokratiet fungerer godt og har en tilrettelegging som lar dem realisere sitt mandat gitt av universitets- og høyskoleloven, vil dette kunne bidra til å styrke studentmedvirkningen og utdanningskvaliteten ved utdanningsinstitusjonen. Videre er et levende studentdemokrati godt for både rekruttering og merkevarebygging fra institusjonens side, og burde derfor være en naturlig del av utdanningsinstitusjonens ledergruppe og uformelle møtearenaer.

På spørsmålet om hvorvidt studentdemokratiene har mulighet til å delta i møter med ledergruppen ved institusjonen, svarer 73 prosent av studentdemokratiene at de har mulighet til å delta i møter med institusjonens ledergruppe, mens 27 prosent svarer nei. Dette er en liten nedgang fra fjoråret, hvor over 80 prosent svarte «ja». Blant årets respondenter er det fortsatt slik at små og mellomstore studentdemokratier i stor grad har tilgang til ledermøtene, mens det er enkelte store studentdemokratier som rapporterer at de ikke har denne muligheten. Dette indikerer at utfordringen med innpass primært gjelder noen av de største institusjonene. NSO mener at det er et minimumskrav at studenttillitsvalgte får innpass på arenaer der avgjørelser om institusjonen tas.

Når det gjelder innpass på uformelle arenaer og grupper med institusjonsledelsen, viser årets undersøkelse at 60 prosent av studentdemokratiene oppgir at de har tilgang, mens 27 prosent svarer nei og 13 prosent «vet ikke». Dette er en liten nedgang fra fjoråret, hvor om lag 65 prosent svarte ja. Det er fortsatt en kjent utfordring at flere store studentdemokratier ønsker innpass på slike arenaer, men møter argumenter om at disse ikke omfattes av Universitets- og høyskoleloven. NSO mener at uformelle arenaer, på samme måte som formelle, setter presedens for videre saksgang i saker som angår studentene, og at deltakelse gir reell medvirkning.

Studieforskriften

Studieforskriften er et lokalt regelverk som omhandler studiene ved den enkelte utdanningsinstitusjon, og kan regulere regelverk på blant annet eksamen, undervisning, permisjon og tilrettelegging. Studieforskriften utfyller Universitets- og høgskoleloven. At studentdemokratiene er kjent med sin lokale studieforskrift er en forutsetning for å kunne påvirke utdanningsinstitusjonen. Derfor har NSO spurt sine medlemsorganisasjoner hvorvidt de er kjent med sin lokale studieforskrift og om de vet hvordan de skal gå frem for å endre den.

På spørsmålet om hvorvidt studentdemokratiene kjenner til sin lokale studieforskrift, svarer 87 prosent at de gjør dette, mens 13 prosent oppgir «i noen grad». Ingen har svart «nei». Her har institusjonen selv også et ansvar for å sikre at det lokale studentdemokratiet har den kunnskapen de trenger for å kunne reelt påvirke sin institusjon.

Når det kommer til spørsmålet om hvorvidt studentdemokratiene vet hvordan de skal gå frem for å endre sin lokale studieforskrift, er resultatene ikke like gode. Flertallet av studentdemokratiene kjenner til hvordan de skal gå frem for å få endringer i den lokale studieforskriften. Om lag 67 prosent svarer «ja», mens 27 prosent oppgir «i noen grad». Kun én respondent (6 prosent) svarer «nei». Dette tyder på at kunnskapen er relativt god, men at det fortsatt er rom for forbedring hos enkelte.

Studentvalg

Formålet med studentvalg er å gi studentene muligheten til å velge inn studentrepresentanter til å representere seg på institusjonsnivå. Dette er den enkleste og mest effektive måten for studenter å påvirke sin studiehverdag. Av den grunn er det viktig at studentvalget promoteres og tilgjengeliggjøres for alle studentene, med mål om at alle studenter skal være med og påvirke sitt studiested.

Når og hvordan valget av studenttillitsvalgte gjøres varierer fra institusjon til institusjon, og varierer mellom listevalg eller personvalg, valg på vår eller høst og valgurner eller allmøter. Derfor er det vanskelig å lage en helt klar oversikt over valgdeltakelse blant alle studentdemokratiene, men basert på NSOs medlemslagsundersøkelse, så varierer valgdeltakelsen mellom en og 20 prosent, med et snitt på rundt 10 prosent. Lav valgdeltakelse er problematisk fordi når så få deltar, får de som blir valgt mindre legitimitet i sine verv. For å få flere til å delta må valget oppfattes som viktig for den enkelte student. Her mener NSO at institusjonene må bidra.

Når NSO spør studentdemokratiene om de opplever at institusjonen legger til rette for og sprer informasjon om det lokale studentvalget, svarer 13 prosent «i svært liten grad», 47 prosent «i noen grad», 33 prosent «i stor grad» og 13 prosent «i svært stor grad». På grunn av institusjonenes ulike valgkulturer er det fortsatt vanskelig å trekke tydelige konklusjoner mellom valgresultat og hvorvidt demokratiene opplever at institusjonene legger til rette for og sprer informasjon om studentvalg.

Når vi spør institusjonene som svarte «i svært liten grad» eller «i noen grad» på spørsmålet, om hvordan de mener institusjonen kan bidra til bedre tilrettelegging og spredning av informasjon om valg i studentdemokratiet, peker de på flere faktorer. De ønsker først og fremst mer aktiv promotering i institusjonens egne kanaler, inkludert sosiale medier og digitale plattformer, samt færre begrensninger på hva som kan deles. Flere understreker behovet for at forelesere og ansatte informerer om valg i undervisningen og oppfordrer studentene til å stemme. Det etterlyses også bedre samarbeid med kommunikasjonsavdelingen, jevnlige møter for planlegging og tydeligere rutiner for publisering. I tillegg fremheves behovet for styrket markedsføring, digitale verktøy og en bedre innføring i verv og roller for å øke forståelsen av studentdemokratiets betydning.

NSO mener studentdemokratiene og institusjonen må ha en felles dialog når det kommer til det lokale studentvalget, og at institusjonen strekker seg for å gjennomføre tiltak i lag med studentdemokratiet, med mål om å øke valgdeltakelsen.

Forhold til NSO

Studentdemokratiene rapporterer generelt om et godt forhold til NSO. Hele 93 prosent av respondentene svarer at de vet hvem de kan kontakte dersom de trenger bistand i sitt arbeid. Et flertall på 80 prosent oppgir at de kan prioritere å delta på NSOs arrangementer som landsmøtet, landsstyremøter, høstkonferanse og avspark, mens 20 prosent svarer «delvis» og begrunner dette med tidspress og manglende kapasitet.

Når det gjelder nytteverdien av landsstyremøtene, svarer 87 prosent at de opplever møtene som nyttige, mens noen få svarer «delvis» og peker på manglende tid til å sette seg inn i sakene og begrenset informasjonsflyt fra egne representanter.

Kunnskap om NSOs tilbud er høy: 93 prosent er kjent med fondsmidler som frifond og fond for internasjonale prosjekter, og 87 prosent kjenner til NSOs kurstilbud. Enkelte svarer «delvis», særlig blant nye arbeidsutvalg som ikke har hatt tid til å sette seg inn i alt.

Et flertall på 87 prosent opplever at de vet hvordan de kan påvirke beslutninger som tas av NSO, mens resten svarer «delvis». Begrunnelsene handler om manglende tid til å følge opp landsstyremøter og behov for bedre informasjonsflyt internt.

Oppsummert viser svarene at relasjonen til NSO er god, men at det fortsatt finnes rom for forbedring når det gjelder informasjonsdeling, opplæring og kapasitet til å prioritere deltakelse på nasjonale arenaer.

Oppsummering

Årets medlemslagsundersøkelse viser at norske studentdemokratier har gode forutsetninger for å drive tillitsvalgtarbeid, men at det fortsatt er betydelige utfordringer som må adresseres. Studentdemokratiene har mange politiske og organisatoriske mål, og arbeider kontinuerlig for å sikre studentmedvirkning, rekruttere nye tillitsvalgte, skolere dem og delta på arenaer der viktige beslutninger tas.

Undersøkelsen bekrefter at Universitets- og høgskoleloven gir et solid rammeverk for studentmedvirkning, men institusjonene lever ikke alltid opp til intensjonen i loven. Om lag halvparten av studentdemokratiene opplever at de får tilfredsstillende finansiering og fasiliteter, men små og mellomstore medlemslag melder om behov for mer midler til frikjøp og arrangementer. Samtidig ser vi en tydelig sammenheng mellom frikjøp, ansattressurser og kapasitet: der ressursene er begrenset, blir utadrettede aktiviteter og skolering overskuddsprosjekter.

Rekruttering fremstår som den største utfordringen. Lav valgdeltakelse og manglende synlighet gjør det vanskelig å få studenter til å stille til valg og ta verv. Dette henger sammen med institusjonenes svake innsats for å informere om studentdemokratiet og tilby opplæring. Halvparten av demokratiene opplever at institusjonen i svært liten grad legger til rette for skolering av tillitsvalgte. Dette er kritikkverdig og må forbedres.

På den positive siden rapporterer flertallet om godt samarbeid med institusjonsledelsen. 87 prosent opplever å bli lyttet til i stor eller svært stor grad, og mange har tilgang til formelle arenaer. Studentdemokratiene trekker også frem organisasjonskonsulentene som en nøkkelressurs for kontinuitet og profesjonalisering, selv om det er ønske om mer proaktiv og politisk støtte.

Forholdet til NSO beskrives som godt. De fleste vet hvem de kan kontakte for bistand, opplever NSOs arrangementer som nyttige og har god kjennskap til fondsmidler og kurstilbud. Samtidig peker noen på utfordringer med tid til deltakelse og behov for bedre informasjonsflyt og opplæring.

Oppsummert viser undersøkelsen at norske studentdemokratier har et sterkt fundament, men at institusjonene må ta et større ansvar for finansiering, opplæring og informasjonsarbeid. Rekruttering og kapasitet er de mest kritiske utfordringene, og løsningen ligger i økt frikjøp, bedre tilrettelegging og tettere samarbeid mellom institusjonene, studentdemokratiene og NSO.