Tilstandsrapporten 2026

Hovedfunn

• Representasjon:28 av NSO sine 34 medlemslag svarte på undersøkelsen. Dette er betydelig bedre enn forrige år.

• 42 prosent (12 medlemslag) svarer at de i liten eller svært liten grad har mulighet til å finansiere nye prosjekter i løpet av sin tillitsvalgts periode. Dette er alt for lavt, og viser at studentdemokratiene ikke får tilstrekkelig finansiering for å drive det arbeidet de skal. 

• Oppgavene som organisasjonskonsulenten gjør for studentdemokratiet er hovedsakelig hjelp med gjennomføring av møter, sekretærarbeid, bistå i planlegging og gjennomføring av overlappog administrasjonsarbeid for studentdemokratiet. Studentdemokratiene er i stor grad fornøyd med ansatte ressurser, men svarer at kapasiteten er sprengt. 

• Årets undersøkelse viser at studentdemokratiene i stor grad opplever å bli lyttet til av institusjonsledelsen, og et flertall svarer på at de kan delta på noen alle møter med ledelsen på utdanningsinstitusjonen. 

• Studentdemokratiene rapporterer generelt om et godt forhold til NSO. Hele 89 prosent av respondentene svarer at de vet hvem de kan kontakte dersom de trenger bistand i sitt arbeid, de resterende 11 prosentene svarer at de delvis vet hvem de skal ta kontakt med, men et stort mindre tall svarer at de ikke prioriter å delta på NSO sine arrangementer.

• 43 prosent av medlemslagene svarer at de i stor eller svært stor grad er involvert i arbeidet med sikkerhet og beredskap ved utdanningsinstitusjonen. 28 prosent (8 stk.) svarer at de i svært liten grad er involvert i dette arbeidet. Få svarer at de har fått tilbud om å delta på kurs eller øvelse, noe som er bekymringsverdig. 

• Det studentdemokratiene nevner som de største utfordringene knyttet til universell utforming er kunnskap, ressurser og økonomi. Her nevnes også at det er vanskelig å vite hvor og hvem man skal henvende seg til for å forbedre tilbudet, og hvordan de ulike beslutningstakerne på institusjonen ikke snakker sammen for å få tilbudet bedre.

• De feste studentdemokratier vet om tilbudet om studentombud, men svarer at kapasiteten er for lav og at de i liten grad er fysisk til stede på campus. 

Respondenter i undersøkelsen

Totalt svarte 28 av 34 medlemslag på medlemslagsundersøkelsen, som er en oppgang fra 15 respondenter i 2025 og 22 respondenter i 2024. Blant medlemslagene som har svart på undersøkelsen er det en variasjon i institusjonstype: både offentlige og private institusjoner, institusjoner med ett eller flere campus, samt ulike organisatoriske strukturer og oppgaver. 

Som ved tidligere undersøkelser skilles det mellom medlemslagenes størrelse ved å dele inn i små medlemslag (opp til 3.000 studenter), mellomstore medlemslag (mellom 3.001 og 10.000 studenter) og store medlemslag (10.001 studenter og flere).  

Årets undersøkelse ble besvart av åtte (8) medlemslag, åtte (8) mellomstore medlemslag og tolv(12) store medlemslag. 17 av 28 respondenter var fra institusjoner med campus i flere byer. Det en overvekt av store medlemslag, men de mellomstore og små medlemslag er også godt representert i undersøkelsen. Undersøkelsen gir likevel verdifull innsikt, men funnene må tolkes med denne begrensningen i mente med at seks (6) medlemslag av Norsk studentorganisasjon (NSO) ikke svarte på undersøkelsen. 

Respondentene sine svar i denne rapporten er anonymisert.

Hva fungerer best og dårligst?

Når studentdemokratiene blir spurt om hva som fungerer best i deres arbeid, trekker de frem de tillitsvalgte i studentdemokratiet, som gjør en god jobb med stort engasjement. Det trekkes frem et godt sosialt miljø blant studentene og økende engasjement for studentsaker lokalt og nasjonalt. Det trekkes frem et godt samarbeid på tvers av studentgrupper lokalt og gode strukturer som fremmer sosialt samhold. 

På den andre siden peker studentdemokratiene på flere utfordringer. Rekruttering og engasjement blant studenter er den mest gjennomgående utfordringen, tett fulgt av vansker med å nå ut med informasjon om studentdemokratiet. Når det gjelder rekruttering og engasjement knyttes dette til lav oppslutning i studentvalgene, selv om det er stort engasjement blant de studentene som engasjerer seg i studentdemokratiet sliter mange studentdemokratier med å nå ut til flere og nye studenter. Mange studentdemokratier trekker frem en dårlig eller fallende økonomisk situasjon, som gjør det vanskeligere å skape engasjement og gjøre stas på sine tillitsvalgte. 

Finansiering og tilrettelegging fra institusjonen

Studentdemokratiene er i hovedsak finansiert gjennom driftstilskudd fra utdanningsinstitusjonene. Hvor god finansiering demokratiene får legger en forutsetning for hvor mye økonomisk handlingsrom demokratiene har til å gjennomføre prosjekter og aktiviteter som styrker det organisatoriske og politiske arbeidet deres. På samme måte er studentdemokratiene avhengige av institusjonen for å få tilrettelagt en arbeidsstasjon og tilhørende arbeidsverktøy.

Finansiering og driftsmidler

Et flertall av studentdemokratiene rapporterer at de har mulighet og frihet til å sette opp sitt eget budsjett. Noen medlemslag presiserer imidlertid at denne friheten kun gjelder i liten eller ingen grad. Det trenger ikke nødvendigvis være negativt at institusjonen legger føringer på hvordan budsjettet settes opp, men i teorien setter dette begrensninger på den demokratiske påvirkningen studentene kan gjøre opp mot budsjettet som styringsdokument i deres tillitsvalgtorganisasjon.

I medlemslagsundersøkelsen har NSO ønsket å få et overblikk over hvor mye midler studentdemokratiene har til disposisjon, utenom lønnskostnader. Et av spørsmålene som ble stilt i medlemslagsundersøkelsen handlet om hva som var deres største utgiftspost ved siden av lønn og honorarer til tillitsvalgte. Her går svarene arrangementer (6 stk.), møtevirksomhet (4 stk.),seminarer (3 stk.) og reiser (4 stk.) mest igjen. Her er det viktig å presisere at studentdemokratiene har noe forskjellig funksjon på sine studiesteder, som gjør det vanskelig å sammenligne på tvers hva pengene de bruker går til. Her kan det trekkes frem at enkelte studentdemokratier deler ut aktivitetsstøtte til studentforeninger og aktiviteter knyttet til fadderuka/semesterstart. 

Et annet spørsmål som ble stilt var om studentdemokratiet hadde mulighet til å finansiere nye prosjekter og ideer i løpet av året uten å søke om finansiell støtte. Her svarer 53 prosent (15 medlemslag) at de i stor eller svært stor grad har mulighet til dette. 42 prosent (12 medlemslag) svarer at de i liten eller svært liten grad har mulighet til å finansiere nye prosjekter i løpet av sin tillitsvalgts periode.

Etter Universitets- og høgskoleloven har studenter etter § 10-11 rett til å opprette et studentorgan (studentdemokrati), og det er satt i lov at institusjonen skal legge forholdende til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på tilfredsstillende måte. NSO mener tilstrekkelig finansiering er helt avgjørende for at studentdemokratiet skal kunne ivareta studenters interesser og fremme studentenes synspunkter lokalt. NSO mener det er positivt at majoriteten av medlemslagene er tilfreds med egen finansiering, men vi ser at det fortsatt er behov for en styrket økonomi blant studentdemokratiene. Dette gjelder spesielt de mellomstore og små medlemslagene.

Kapasitet, frikjøp og ansattressurser

En forutsetning for å kunne gjøre godt tillitsvalgtarbeid, er at man har tid og kapasitet til å følge opp, drive frem og lære av de sakene som tas opp. I motsetning til tradisjonelt fagforeningsarbeid er ikke studenttillitsvalgte nødvendigvis underordnet klare avtalebestemmelser om hvor mange timer en har krav på for å gjennomføre sitt tillitsvalgtarbeid. Dette gjør at ordningen med frikjøp av tillitsvalgte er svært ulik fra institusjon til institusjon. I denne delen av undersøkelsen har NSO kartlagt hvor utbredt frikjøp er blant ledelsen i studentdemokratiene, hvor mye kapasitet de selv opplever å ha og hvorvidt de har bistand i form av ansattressurser for å kunne gjennomføre sitt oppdrag som studentdemokrati.

Frikjøp, honorar og lønn

46 prosent (13 studendemokratier) av studentdemokratiene har frikjøpte tillitsvalgte i styret tilsvarende en fulltid stilling eller honorar. Antallet som er helt frikjøpte varierer fra 8 personer til 1 person. Her er det viktig å presisere at antall styremedlemmer varierer i stor grad, og er i studentdemokratiene alt fra 13 personer til 3 personer. 

39 prosent (11 stk.) svarer at de har frikjøpte tillitsvalgte deltid eller som honorerte verv som tilsvarer en deltidsstilling, av disse er 5 medlemslag overlappende med fulltids frikjøpte tillitsvalgte.Det vil si at 68 prosent av respondentene studentdemokratier (19 stk.)har frikjøpte i sitt styre enten i fulltid eller i deltid. 

Basert på årets svar ser vi likevel at fulltidsfrikjøp er en norm blant de store, mens det er sjeldent blant mindre. Blant mellomstore medlemslag så varierer praksisen veldig, hvor noen har fulltidsfrikjøpte, mens andre har kun deltidsfrikjøpte eller ingen frikjøpte. Noen medlemslag har en annen modell der tillitsvalgte blir honorert for deltakelse på møter etter en sats bestemt av institusjonen. 

En generell tilbakemelding fra de små institusjonene er at det er krevende å finne tid til tillitsvalgtarbeid og oppfølging av NSO-prosesser. En av grunnene til at de mangler tid er at flere av de små institusjonene er fagspesifikke institusjoner med høyt arbeidspress. I samtaler med disse demokratiene melder de studenttillitsvalgte tilbake at det er krevende å kombinere studier med jobb og naturlig nok også tillitsvalgtarbeid. For at studentene ved de mindre institusjonene skal kunne ha reell medvirkning lokalt og nasjonalt, anser NSO det som helt avgjørende at institusjonen har en klar dialog med de studenttillitsvalgte om arbeidspress ved institusjonen og fasiliteter for frikjøp, slik at de studenttillitsvalgte ikke må velge mellom en deltidsjobb som betaler for livets opphold og tillitsvalgtarbeidet.

NSO mener at det er en forutsetning for studentdemokratiets drift at institusjonen tilrettelegger for lønnsmidler for tillitsvalgte for den jobben de gjør. Her trengs det er særlig løft blant de små og mellomstore studentdemokratiene, som også melder om kapasitetsutfordringer på flere av de arenaene studentdemokratiene har ansvar for.

Det er også stor variasjon mellom studentdemokratiene i deres ansettelsesforhold, hvor noen er ansatt hos institusjonen eller studentorganisasjonen, mens andre har en skriftlig avtale med studentdemokratiet, institusjonen eller samskipnaden hvor de får honoraret sitt fra. Konsekvensen av å ikke være ansatt er for flere tillitsvalgte at de ikke har tilgang til en rekke rettigheter ansatte har tilgang til, som feriepenger og pensjon. Det er ingen tydelige sammenhenger mellom studentdemokratiene om hvordan de har valgt å organisere dette lokalt. 

Organisasjonskonsulenter og ansattressurser

En generell utfordring blant studentdemokratiene er høy utskiftning av studenttillitsvalgte. De tillitsvalgte sitter i hovedsak for ett år av gangen i sitt verv, i motsetning til utdanningsinstitusjonens ledelse og ansatte som oftest innehar sine posisjoner over flere år. Den hyppige utskiftingen av studenttillitsvalgte fører til at det kan være vanskelig å bygge opp en god og stabil organisasjonskultur, og at kunnskapsoverføringen mellom studenttillitsvalgte kan være varierende.

For å kunne sikre en viss kontinuitet og nivå på de studenttillitsvalgtes arbeid er derfor rollen til studentdemokratiets organisasjonskonsulent eller institusjonens ansattressurs for demokratiet helt avgjørende. Det er ofte den eneste stabile delen av et studentdemokrati som ikke skiftes ut hvert år. Når organisasjonskonsulenten eller en ansattressurs ikke finnes eller fungerer, er det utfordrende å sikre de studenttillitsvalgte gode rammer for deres arbeid.

Alle respondentene oppgir at de har en organisasjonskonsulent eller en ansatt fra institusjonen som har ansvar for å følge opp eller støtte studentdemokratiet. Det er svært positivt at samtlige rapporterer både tilgang til en slik ressurs og tilfredshet med den. Den gjennomgående positive tilbakemeldingen kan imidlertid delvis forklares med at store institusjoner er overrepresentert blant respondentene. Basert på samtaler med tillitsvalgte og fjorårets undersøkelse er det grunn til å anta at flere mindre institusjoner ikke har tilsvarende tilgang til en ansattressurs som sikrer kontinuitet i organisasjonen.

De fleste studentdemokratiene opplever organisasjonskonsulentene som en svært viktig ressurs for drift, kontinuitet og administrativ støtte. Mange trekker frem at konsulentene bidrar til profesjonalisering og fungerer som organisasjonens «hukommelse» i en struktur med høy utskiftning. Flere beskriver samarbeidet som godt og fremhever at konsulentene skaper trivsel og er en nødvendig sparringspartner.

Samtidig rapporteres det om betydelig variasjon i kvalitet og arbeidsstil. Enkelte konsulenter oppleves som reaktive og lite proaktive, og studentene må ofte selv definere behovene før de får hjelp. Det er også et tydelig ønske om at konsulentene skal være mer rådgivere enn sekretærer, og bidra mer til det politiske arbeidet. Noen utfordringer knyttes til tilgjengelighet og rolleblanding, særlig der konsulenten også har HR-ansvar.

Et spørsmål som ble stilt i årets undersøkelse er hvilke konkrete oppgaver organisasjonskonsulenten gjør for studentdemokratiet. Oppgavene som går igjen i svarene er gjennomføring av møter (19 stk.), sekretær (18. stk), overlapp (18 stk.) og administrasjon (17).  81 prosent (21 stk.) svarer at de er svært eller nokså fornøyd med oppfølgingen de får av organisasjonskonsulent. Et mindretall på 19 prosent (5 stk.) svarer at de er noe eller svært misfornøyd med oppfølgingen de får fra sin organisasjonskonsulent. 

Helhetsinntrykket er positivt, men med behov for klarere rolleforståelse og mer proaktiv støtte til politisk arbeid.

Demokratisk deltakelse og mulighet til å påvirke

Studenter er opptatt av sin egen studiehverdag og tar del i studentdemokratier for å skape endring og videreutvikle høyere utdanning, utdanningsinstitusjonen og samfunnet. Et åpent og inkluderende ytringsklima ved utdanningsinstitusjonen, hvor også studenter kan delta, er nødvendig for å legge til rette for dette. 

Diskusjoner og bestemmelser må skje på arenaer hvor studenter kan delta, før sakene er ferdigdiskutert. Studenters rett til påvirkning er også satt i Universitets- og høgskoleloven.

Samarbeid med institusjonsledelsen

Samarbeidet mellom studentdemokratiet og institusjonsledelsen er en viktig indikator på hvorvidt de studenttillitsvalgte føler seg lyttet til i studentpolitiske saker og om de kan skape endring ved institusjonen. Årets undersøkelse viser at studentdemokratiene i stor grad opplever å bli lyttet til av institusjonsledelsen. Flertallet, om lag 64 prosent (15 stk.), svarer «i stor grad», mens rundt 32 prosent (9 stk.) oppgir «i svært stor grad». De resterende 14 prosent svarer «i liten grad». Dette tyder på en gjennomgående positiv opplevelse av dialog og medvirkning. Sammenlignet er dette en liten oppgang på antallet som føler seg hørt i svært stor eller stor grad.

Når studentdemokratiene beskriver hva som generelt fungerer godt, rapporterer flere om gode relasjoner til institusjonsledelsen, med jevnlig dialog og samarbeid som gir politisk gjennomslag. 

Ledergruppemøter og uformelle arenaer

Studentene er en naturlig del av akademia, og burde bli tatt inn som en naturlig del av utdanningsinstitusjonens virke og det akademiske fellesskapet. Når studentdemokratiet fungerer godt og har en tilrettelegging som lar dem realisere sitt mandat gitt av universitets- og høyskoleloven, vil dette kunne bidra til å styrke studentmedvirkningen og utdanningskvaliteten ved utdanningsinstitusjonen. Videre er et levende studentdemokrati godt for både rekruttering og merkevarebygging fra institusjonens side, og burde derfor være en naturlig del av utdanningsinstitusjonens ledergruppe og uformelle møtearenaer.

På spørsmålet om hvorvidt studentdemokratiene har mulighet til å delta i møter med ledergruppen ved institusjonen, svarer 61 prosent (17 stk.) at de har mulighet til å delta på noen møter eller blir invitert til å delta i enkelte settinger. 29 prosent (8 stk). svarer at de kan delta på alle møter i ledergruppene ved utdanningsinstitusjonen. 

Et sentralt funn i denne undersøkelsen, er at det er en tett sammenheng mellom studentdemokratiene som deltar i ledergruppemøter og uformelle arenaer med ledelsen på institusjoner og en opplevelse av å bli lyttet til. Derimot de som ikke har tilgang til disse foraene, opplever man i liten grad å bli lyttet til.

Det er fortsatt en kjent utfordring at flere store studentdemokratier ønsker innpass på slike arenaer, men møter argumenter om at disse ikke omfattes av Universitets- og høyskoleloven. NSO mener at uformelle arenaer, på samme måte som formelle, setter presedens for videre saksgang i saker som angår studentene, og at deltakelse gir reell medvirkning.

Studentvalg

Formålet med studentvalg er å gi studentene muligheten til å velge inn studentrepresentanter til å representere seg på institusjonsnivå. Dette er den enkleste og mest effektive måten for studenterå påvirke sin studiehverdag. Av den grunn er det viktig at studentvalget promoteres og tilgjengeliggjøres for alle studentene, med mål om at alle studenter skal være med og påvirke sitt studiested.

Når og hvordan valget av studenttillitsvalgte gjøres varierer fra institusjon til institusjon, og varierer mellom listevalg eller personvalg, valg på vår eller høst og valgurner eller allmøter. Derfor er det vanskelig å lage en helt klar oversikt over valgdeltakelse blant alle studentdemokratiene, men basert på NSOs medlemslagsundersøkelse, så varierer valgdeltakelsen mellom en og 31 prosent. Lav valgdeltakelse er problematisk fordi når så få deltar, får de som blir valgt mindre legitimitet i sine verv. For å få flere til å delta må valget oppfattes som viktig for den enkelte student. Her mener NSO at institusjonene må bidra.

Når NSO spør studentdemokratiene om de opplever at institusjonen legger til rette for og sprer informasjon om det lokale studentvalget, svarer 25 prosent «i svært liten grad», 54 prosent «i noen grad», 4 prosent «i stor grad» og 18 prosent «i svært stor grad». På grunn av institusjonenes ulike valgkulturer er det fortsatt vanskelig å trekke tydelige konklusjoner mellom valgresultat og hvorvidt demokratiene opplever at institusjonene legger til rette for og sprer informasjon om studentvalg.Tiltak som enkelt studentdemokratier melder om at de har fått hjelp til er å sende ut SMS-er til alle studenter og lage deleinnhold som publiseres på institusjonens flater enten i canvas eller på sosiale medier. Likevel rapporterer mange medlemslag det er utfordringer kommunikasjonen og formidlingen av studentvalgene. 

NSO mener studentdemokratiene og institusjonen må ha en felles dialog når det kommer til det lokale studentvalget, og at institusjonen strekker seg for å gjennomføre tiltak i lag med studentdemokratiet, med mål om å øke valgdeltakelsen. 

Forhold til NSO

Studentdemokratiene rapporterer generelt om et godt forhold til NSO. Hele 89 prosent av respondentene svarer at de vet hvem de kan kontakte dersom de trenger bistand i sitt arbeid, de resterende 11 prosentene svarer at de delvis vet hvem de skal ta kontakt med. 

Et flertall på 57 prosent oppgir at de kan prioritere å delta på NSOs arrangementer som landsmøtet, landsstyremøter, høstkonferanse og avspark, mens 36 prosent svarer «delvis» og begrunner dette med tidspress, arrangementer lokalt eller manglende kapasitet i styret.

7 prosent svarer av de ikke har muligheten eller ønske til å prioritere å delta på arrangementer i regi av Norsk studentorganisasjon. Alle som dette er mindre medlemslag som svarer at de ikke kan delta grunnet praksis på studiet, ikke godkjent fravær fra sin institusjon eller manglende kapasitet i studentdemokratiet. 

Flere av de som deltar aktivt trekker frem noen sentrale punkter for viktigheten av aktivitet. Det går på erfaringsutveksling, nettverksbygging og viktigheten av å representere sin institusjon og behov. 

Oppsummert viser svarene at relasjonen til NSO er god, men at det fortsatt finnes rom for forbedring når det gjelder informasjonsdeling, opplæring og kapasitet til å prioritere deltakelse på nasjonale arenaer.

Campusbehov

Beredskap på campus

43 prosent (12 stk.) svarer at de har kjennskap til utdanningsinstitusjonens planer for beredskaps og kriser på campus. 36 prosent (10 stk.) svarer at de kun delvis har kunnskap om beredskapen på campus. 21 prosent (6 stk.) svarer at de ikke har kjennskap til dette.

Kun 7 prosent (to medlemslag) sier de har fått muligheten eller tilbud i å delta i en beredskapsøvelse det siste året. 28 prosent(åtte medlemslag) svarer at de har fått tilbudet om å delta på kurs. NSO reagerer på at det er så få av medlemslagene som har fått tilbudet om å delta på beredskapskurs. NSO mener at utdanningsinstitusjonene må sikre at relevante personer i studentfrivilligheten får kurs og opplæring som gjør at de kan stå ansvarlige ved bruk av lokalene og ved arrangementer og større samlinger. 

43 prosent (12 stk.) av medlemslagene svarer at de i stor eller svært stor grad er involvert i arbeidet med sikkerhet og beredskap ved utdanningsinstitusjonen. 28 prosent (8 stk.) svarer at de i svært liten grad er involvert i dette arbeidet. NSO er tydelige på at studenttillitsvalgte skal være involvert i utformingen av beredskapsplaner. 

Universell utforming 

59 prosent (16 stk.) svarer at de i stor eller svært stor grad har kjennskap og kunnskap om utdanningsinstitusjonens planer og mål for universell utforming. 37 prosent svarer at de i liten eller svært liten grad har kjennskap til dette. 

Det studentdemokratiene nevner som de største utfordringene knyttet til universell utforming er kunnskap, ressurser og økonomi. Her nevnes også at det er vanskelig å vite hvor og hvem man skal henvende seg til for å forbedre tilbudet, og hvordan de ulike beslutningstakerne på institusjonen ikke snakker sammen for å få tilbudet bedre. 

NSO mener at alle utdanningsinstitusjonene derfor skal ha handlingsplaner for et godt læringsmiljø for studenter med funksjonsvariasjon og for universell utforming. Hvor alle undervisere skal ha tilstrekkelig kompetanse for å sikre at undervisningen er universelt utformet.

Campus skal være et sted for alle uavhengig av funksjonsvariasjon. De som kjenner studentenes behov best er studentene selv, og derfor er det viktig at studentdemokratiene er involvert i det lokale arbeidet med universell utforming på campus. 

Studentombud

Studentdemokratiene svarer i stor grad at studenter ved deres utdanningsinstitusjon kjenner til tilbudet om studentombud. 82 prosent (23 stk.) svarer at deres studenter kjenner til tilbudet om studentombud ved deres campus. 18 prosent (5 stk.) svarer at de ikke vet, er usikker eller delvis vet om tilbudet om studentombud lokalt. 

Studentombudet er fysisk tilstedeværende ved få utdanningsinstitusjoner. Kun 18 prosent (5. Stk.) svarer at studentombudet i stor grad er fysisk tilstedeværende på sittcampus i stor grad. Et viktig (adjektiv) med et studentombud, er at en student kan benytte seg av tilbudet for gratis juridisk og uavhengig bistand. Det handler om en trygghet og at de blir møtt av en person som vil hjelpe studenten i håndteringen av vanskelige saker og tvister, med bedre forutsetning for å forstå lokale forskrifter og regelverk.

33 prosent svarer at studentombudet er liten grad fysisk tilstedeværende på campus eller er kun digitalt fra en annen utdanningsinstitusjon. Her er det også mange studentdemokratier som er usikker på om studentombudet er fysisk tilstedeværende på campus. 15 prosent svarer at studentombudet ikke er fysisk tilstedeværende på campus i noen grad. Studentdemokratiene trekker frem sprengt kapasitet hos studentombudet og mangelen på informasjon om tilbudet som store utfordringer. 

Norsk studentorganisasjon krever at for hver ansatt i en studentombudstilling i 100% skal det være et makstak på 15 000 studenter man kan ha eneansvar for. Dersom en utdanningsinstitusjon har flere studenter enn 15 000, skal det tas en vurdering av studentombudet basert på arbeidskapasitet og behov om det er nødvendig å ansette et ekstra studentombud.

Videre mener NSO det skal være et krav om at studentombudet har fysisk tilstedeværelse.Ved flercampusinstitusjoner med lange avstander burde det være krav om minst to studentombud, for å muliggjøre jevnlig fysisk tilstedeværelse ved de ulike campusene.

Oppsummering

Årets medlemslagsundersøkelse viser at norske studentdemokratier har gode forutsetninger for å drive tillitsvalgtarbeid, men at det fortsatt er betydelige utfordringer som må adresseres for å sikre at de også har gode rammer i årene som kommer. Spesielt kapasitet og demokratiets økonomi er to sentrale punkter som blir trukket frem som utfordringer. 

At så mange medlemslag svarte på undersøkelsen gir denne tilstandsrapporten et godt grunnlag. Bra er det også at medlemslag fra hele landet og av ulik størrelse har svart. 

Nytt for årets rapport er spørsmål knyttet til beredskap, tilbud om studentombud og universell utforming ved campusene. Dette er aktuelle utfordringer som Norsk studentorganisasjon for tiden jobber med, og som ble tatt inn et bedre grunnlag ved å få et tallgrunnlag på hvordan dette jobbes med rundt om på utdanningsinstitusjonene. 

Det er tydelig at sikkerhet og beredskap er temaer som er aktuelle på utdanningsinstitusjonene, men at studentene i for liten grad blir involvert i arbeidet med beredskap som i å utforme planer og delta på øvelser. 

Tilbudet om studentombud er godt kjent, men er i for liten grad dekkende og fysisk til stede for studentene. Sprengt kapasitet og for få studentombud gjør tilbudet mangelfullt.

Universell utforming er viktig for at alle studenter skal kunne være fysisk på campus, men svarene viser at studenten i for liten grad er involvert i dette arbeidet. Studentene kjenner studenters behov best, og bør være mer involvert i dette arbeidet. 

Svarene fra medlemslagene i Norsk studentorganisasjon viser at situasjonen i studentdemokratier er relativt bra, men at det er stor forskjell i støtten de får fra sin ledelse både i innsyn i møter i ledergruppen, hjelp i forkant av valg og å delta i arbeidet med beredskap og universell utforming. 

Det er et stort mindretall som sier at de ikke kan og/eller vil prioritere å delta på arrangementer i regi av NSO. Norsk studentorganisasjon må aktivt jobbe for at sine arrangementer og arenaer skal være mer faglig og sosialt relevant for flere studentdemokratier.