Politisk dokument om digitalisering i høyere utdanning og forskning (vedtatt LS2 24-25)
I dette politiske dokumentet defineres NSOs politikk relatert til digitaliseringen av undervisnings- og forskningssektoren. Digitalisering tas også opp i andre dokumenter, så dette dokumentet presenterer derfor ikke en fullstendig oversikt over alt av organisasjonens politikk tilknyttet tematikken.
1. Den digitale omstillingen
Utdannings- og forskningsmiljøene er sentrale i å drive samfunnets omstillinger. Universitetene og høyskolene utdanner arbeidskraften som skal utvikle og ta i bruk nye digitale løsninger, og utfører forskning som gjør at omstillingen kan bygges på evidensbasert kunnskap.
For at utdannings- og forskningssektoren skal bli ledende i samfunnsomstillingen, er vi avhengige av at politikerne, institusjonene og studentene er fremoverlente og ambisiøse i digitale satsninger. Det trengs en solid digital infrastruktur, satsninger for å utvikle digital kompetanse, søknadsbaserte midler for forsknings- og innovasjonssatsninger, og en tydelig ansvarsfordeling mellom de ulike støtteorganene.
Den digitale omstillingen må anses som en del av den grønne omstillingen til et mer bærekraftig samfunn. Ny teknologi kan gjøre det enklere å leve klimavennlig og bevare biodiversitet, men økt teknologisk aktivitet krever også store energiressurser. NSO anser det som nødvendig å satse på utvikling av ny teknologi for å støtte oppom den grønne omstillingen, men det må være et overordnet mål at digitaliseringen ikke skal ha negative konsekvenser for miljøet. Flere tiltak er aktuelle, som bruk av overskuddsvarme fra datasentre, bedre systemer for gjenbruk av teknologi, og økt bevissthet rundt miljøkonsekvensene blant forbrukere.
2. Undervisning og digitalisering
Undervisning står sentralt når vi snakker om digitalisering i akademia. Dette handler om studentenes læringsopplevelse, tilgjengelighet og effektivisering i undervisningen og akademia. Digitalisering handler ikke bare om teknologisk utvikling, men også om pedagogiske forbedringer som aktiv læring, samarbeid og universell utforming.
Derfor er det viktig at digitaliseringen må støttes av en god infrastruktur og opplæring for både ansatte og studenter. Digital kompetanse blant undervisningspersonalet er avgjørende. Det er viktig at de som underviser får tilstrekkelig opplæring i bruk av digitale verktøy, slik at undervisningen blir både pedagogisk og teknologisk relevant. Regjeringen må tilrettelegge for at institusjonene kan satse på utvikling av relevante pedagogiske hjelpemidler for sine respektive felt.
Veien inn i høyere utdanning
Alle som vurderer å ta høyere utdanning må enkelt kunne finne informasjon om studier fra nettressurser. Institusjonene må kunne tilby informasjon gjennom sine nettsider, men andre ressurser bør kunne gi oversikt over samtlige studiemuligheter som eksisterer ved hvert opptak.
Opptaksprosessen skal oppleves som forutsigbar og brukervennlig for søkeren. Det skal være lett å innhente informasjon om frister, opptakskrav og dokumentasjonskrav. Dette løses best gjennom en felles søkeportal, som samler opptak til alle studier innen høyere utdanning. Ved opptak hvor det ikke er nødvendig med en individuell vurdering av søkere, så må digitale løsninger tas i bruk for å gi raskere svar på søknader.
Undervisningsverktøy
Digitalisering krever en helhetlig strategi som sikrer studentene både kvalitet og tilgjengelighet i undervisningen. Digitale verktøy kan møte studentenes behov for fleksibilitet, samtidig som fysisk tilstedeværelse på campus forblir en sentral del av studiehverdagen. For studentene er det viktig at digital undervisning, vurdering og læringsressurser styrker læringsutbyttet og forbereder studentene på arbeidslivet.
Opptak av forelesninger
Video- eller lydopptak av forelesninger øker tilgjengeligheten på undervisningen for studentene, samtidig som utdanningsinstitusjonene sikrer fleksible læringsmuligheter. For å opprettholde et aktivt og engasjerende læringsmiljø på campus skal video- eller lydopptak tilbys i kombinasjon med varierte og nytenkende undervisningsformer som gir studentene både fleksibilitet og et godt læringsutbytte.
For å balansere tilgjengelighet og studentenes personvern må institusjonene ta nødvendige hensyn for å sikre at studentenes personvern er ivaretatt i video- og lydopptak, ved for eksempel spørsmål fra salen eller i gruppearbeid.
Plagiatkontroll
Alle norske utdanningsinstitusjoner skal tilgjengeliggjøre et verktøy for plagiatkontroll for sine studenter. Verktøyet skal være tilgjengelig i forkant av, underveis i og i etterkant av en vurderingssituasjon.
Vurdering
Utdanningsinstitusjonene skal tilby varierte vurderingsformer som reflekterer studentenes kunnskap og ferdigheter. Ved bruk av digitale vurderingsformer skal det sikres at systemene har den nødvendige infrastrukturen og at studentene har nødvendig teknisk støtte tilgjengelig. Ved teknisk svikt i en vurderingssituasjon skal ikke studenten straffes. Digitalisering kan være et gode for vurderingen, men sektoren skal sikre at ingen studenter faller utenfor på bakgrunn av manglende digitale ressurser eller digitale ferdigheter.
Institusjonene skal tilby opplæring for alle studenter i digitale verktøy som er obligatoriske i studentenes undervisning og vurdering. Eksterne systemer eller programmer som er en del av vurderingen skal være åpne og kostnadsfrie for studenten. Digitale verktøy skal kunne brukes som en vurderingsstøtte for studenten og sensoren. Digital vurdering skal bidra til studentenes læring og utvikling.
Fusk
Alle studenter skal få opplæring i hvordan de kan bruke digitale verktøy korrekt og unngå utilsiktet fusk. Dette inkluderer at alle studenter skal få veiledning i korrekte måter å kildeføre digitale kilder. Dette er spesielt viktig når studenter må navigere i et digitalt utdanningsmiljø med stadig nye verktøy og krav fra sektoren.
De nasjonale retningslinjene for fusk bør sikre rettferdighet og lik håndtering av fuskesaker på tvers av utdanningsinstitusjonene. Det skal videre være nasjonale definisjoner på hva som regnes som fusk i akademiske sammenhenger og rutiner for hvordan institusjonene skal forholde seg til nye former for digitalt fusk.
De lokale retningslinjene til institusjonene skal inneholde spesifikke tiltak og prosedyrer som tar hensyn til de unike utfordringene og mulighetene som digital teknologi bringer til utdanningene. Det skal være egne retningslinjer for hvordan digitalt fusk defineres og straffes i forhold til fagets egenart.
Universell utforming
Universell utforming betyr at alle produkter, omgivelser, programmer og tjenester skal utvikles på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker uten behov for tilpassing og egne utforminger.
De digitale tjenestene og verktøyene som studentene skal ta i bruk må være universelt utformet. De ansatte må også enkelt kunne gjøre undervisningsmateriell universelt utformet, så slik tilrettelegging ikke blir uhensiktsmessig ressurskrevende. Dette gjelder også video- og lydopptak som brukes som læringsmateriell for studentene. Det innebærer at digitalt læringsmateriell skal være tilgjengelig for alle med for eksempel tekst-til-tale, undertekster og alternative navigasjoner.
De digitale verktøyene og tjenestene som brukes i undervisning og forskning er i stadig utvikling. Derfor må alle systemer og tjenester være under kontinuerlig oppgradering for å imøtekomme moderne standarder for brukervennlighet og sikkerhet.
3. Forskning, analyse og lagring av informasjon
Digitalisering åpner for nye måter å samle inn og dele informasjon, som kan skape store endringer i forskning og kunnskapsutvikling. Nye verktøy kan gjøre kompliserte datasett mer oversiktlige, men kan også fremstille virkeligheten på en forenklet eller vinklet måte. Samtidig er samspillet mellom mennesker og teknologien vi bruker et viktig forskningsområde i seg selv.
For at Norge skal kunne både heve seg på den internasjonale forskningsarenaen og ha en bærekraftig digital samfunnsutvikling, så må myndighetene legge til rette for at utdannings- og forskningsinstitusjonene kan satse langsiktig på forskningsaktivitet tilknyttet digitalisering. Eksempler på tiltak kan være støtte til forskningssentre, oppbygning av sentre for fremragende forskning (SFF) og sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), investeringer i forskningsinfrastruktur, internasjonale samarbeidsprosjekter for deling av data, og økt grad av forskningssamarbeid mellom akademia og næringslivet.
Kunstig intelligens er et forskningsområde som utvikler seg spesielt raskt, og det er vanskelig å forutse hvilke gjennombrudd som kommer til å påvirke digitaliseringen fremover. For å støtte oppom utviklingen er det derfor nødvendig med satsninger på grunnforskning innen kunstig intelligens, samt spesifikke satsninger innen områder hvor det er særlig stort verdiskapingspotensial.
Kritisk tenkning og sikre kilder
Med nye verktøy kommer nye muligheter til å lage og spre falsk informasjon. Videre er det ikke mulig å vite hvilken informasjon som ligger til grunn for svar fra språkmodeller og liknende tjenester. Det er derfor viktig at barn og unge tidlig lærer kritisk tenkning og kildekritikk, og utvikler en generell kunnskap om styrker og svakheter med verktøyene man bruker. Unge må tidlig bevisstgjøres etiske, juridiske og sikkerhetsmessige problemstillinger ved bruk av data og digital teknologi, for å forstå styrkene og svakhetene ved teknologiene som brukes for å spre informasjon.
Det vil ikke være mulig å fullt regulere spredning av falsk informasjon, men myndighetene og UH-sektoren kan sikre at studenter og befolkningen har tilgang til kvalitetssikrede informasjonskilder og verktøy. På det politiske nivå må regjeringen etterstrebe at forskning og faglitteratur blir åpent og tilgjengelig for befolkningen, og tilgjengelig fra reliable databaser. Institusjonene må sikre at ansatte har mulighet til å bedrive formidlingsarbeid, som å utvikle og kvalitetssikre nettsteder og tidsskrifter, og at dette skal telle som fremmende i videre karriereløp.
Personvern
Et sikkert og tydelig personvern er en grunnleggende forutsetning for den digitale omstillingen. Likevel fastslår personvernkommisjonen i NOU 2022:11 at digitaliseringen av utdanningssektoren går på bekostning av personvernet. Nye undervisningsverktøy samler inn store mengder med informasjon, samtidig som studenten sitter med lite kunnskap om hvilke data som samles inn, og hva de brukes til.
Utdanningsinstitusjonene må tydelig opplyse studenter om hvilke data som samles inn og brukes, samt hvilke rettigheter studentene har når det kommer til sletting av data eller tilbaketrekking av samtykke. Studentene skal bli bedt om å samtykke til innsamling og deling av data, og det må eksistere reelle alternativer for studenter som ikke ønsker å samtykke til dette.
For at institusjonene enkelt skal kunne opplyse studentene om deres rettigheter rundt personvern, må institusjonene selv besitte kunnskap om verktøyene som brukes i sektoren. Aktørene som leverer digitale tjenester til sektoren, må tydeliggjøre hvilke samtykker som institusjonen må hente inn, og utarbeide informasjonsskriv som kan brukes for å opplyse studentene om deres rettigheter ved bruk av tjenestene. Ved innkjøp av tjenester for utdanningssektoren så må studentenes og de ansattes personvern være en sentral del av vurderingen.
Læringsanalyse
De digitale verktøyene som brukes i høyere utdanning samler inn en mengde informasjon om studentene. Denne informasjonen kan brukes til å forbedre undervisningen, og bidra til at studentene får en tettere, individuell oppfølging. NSO mener at forelesere og veiledere i større grad bør ta i bruk informasjonen som samles inn, og vurdere hvordan denne kan styrke utdanningskvaliteten. Det er likevel en rekke forbehold som må hensyntas.
Det må være tydelig for studentene hvilken informasjon som samles inn, og hvordan denne brukes i undervisningen. Lagring av informasjon som i liten grad kan brukes til å bedre studiekvaliteten, skal ikke tillates. Læringsanalyse og innsamlet informasjon må heller ikke erstatte studentmedvirkning, som dialog mellom studenter og foreleser rundt utvikling av undervisning.
For å tydeliggjøre rammevilkårene for læringsanalyse, så må det rettslige grunnlaget for behandling av personopplysninger i læringsanalyse tydeliggjøres. Videre bør det utvikles retningslinjer for forsvarlig læringsanalyse i høyere utdanning, slik at institusjonene og de ansatte enkelt kan forstå hvordan læringsanalyse kan tas i bruk for å heve utdanningskvaliteten.
Nasjonal og internasjonal koordinering
Digitaliseringen av universitets- og høyskolesektoren påvirkes av internasjonale forhold, som utvikling av digitale verktøy i andre land og internasjonale personvernregelverk. Norge må være en aktiv og søkende part i internasjonal digitaliseringspolitikk. Dette gjelder også for den norske studentbevegelsen, som må arbeide for at samarbeidsinstitusjoner i andre land opprettholder en digital standard som likner på den norske, da bedre digital samkjøring er essensielt for å forbedre og forenkle søknadsprosesser rundt studier i utlandet.
På det nasjonale nivå, så er universitets- og høyskolesektoren avhengig av tydelige rammer og langsiktige satsninger fra myndighetenes side. Politikerne må sette retning for hvilke tjenester og infrastruktur vi skal utvikle selv, og innenfor hvilke områder vi vil være mer avhengig av internasjonalt samarbeid. Den politiske retningen må tydeliggjøres gjennom langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, samt strategier som både setter overordnet retning og definerer konkrete handlingspunkter for både myndighetene og institusjonene. Digitaliseringsdepartementet og digitaliseringsdirektoratet må ha tett samarbeid med Kunnskapsdepartementet, HK-Dir og Sikt, rundt digitaliseringen av høyere utdanning. Studentene må ha mulighet til å medvirke i de statlige aktørenes digitaliseringsarbeid.
Tjenestene som tas i bruk av institusjonene må enten være utviklet av norske, statlige organ, NOKUT-akkrediterte institusjoner eller kvalitetsvurdert av statlige aktører ekskludert utdanningsinstitusjoner. Tjenester fra utlandet må tilpasses norsk kultur og lovverk. Digitale verktøy skal som hovedregel kunne bruke norsk som brukerspråk.