Velferdspolitisk plattform (2023)

1. Innledning 
Høyere utdanning kommer samfunnet og individet til gode. Like muligheter og lik rett til å ta høyere utdanning er avgjørende prinsipper for å sikre en utdannet befolkning. Derfor skal alle ha tilbud om gratis høyere utdanning som skal være universelt utformet. Videre må økonomiske støtteordninger og velferdstilbud gi studenter best mulig forutsetninger for å ta høyere utdanning. Internasjonale studenter som betaler semesteravgift, skal ha lik rett på velferdstilbud.  

Grunnsteinen i norsk høyere utdanningspolitikk skal være lik rett, mulighet og tilgang til høyere utdanning. Staten har det overordnede ansvaret for at alle som ønsker det skal kunne ta høyere utdanning, uavhengig av sosioøkonomisk og kulturell bakgrunn, tilretteleggingsbehov og funksjonsevne. Gratis utdanning, studiestøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen), studentboliger, helhetlig helsetilbud og barnehager, er nødvendige virkemidler for å sikre at det er mulig å studere på heltid. 

2. Ansvar og styring 
Staten har ansvaret for finansieringen av studentenes økonomiske støtteordninger.  
Studentens velferdstilbud er et delt ansvar mellom staten, vertskommunen, studentsamskipnaden, utdanningsinstitusjonene og studenten selv.  

2.1 Staten 
Staten har ansvaret for finansieringen av studentenes økonomiske støtteordninger og det overordnede ansvaret for finansieringen av studentens velferdstilbud. Staten skal påse at vertskommunene har et dekkende og helhetlig helsetilbud til studentene. Staten skal i fellesskap med studentene, studentsamskipnadene, utdanningsinstitusjonene og de lokale myndighetene sikre et helhetlig velferdstilbud for hele studentmassen, og sørge for at tilbudet stadig utvikles.  

Staten skal hvert fjerde år finansiere og gjennomføre en nasjonal levekårsundersøkelse for studenter i Norge. Studentene, ved NSO, skal involveres i utformingen. Undersøkelsen skal gjennomføres av en uavhengig part.  

Staten har det overordnede ansvaret for helsefremmende arbeid i befolkningen.  

I tillegg til fylkeskommunens ansvar, kan staten etablere nasjonale kollektivrabatter som gjelder på tvers av fylkesgrenser 

2.1.1 Statens lånekasse for høyere utdanning 
Lånekassen er et statlig forvaltningsorgan, som er underlagt Kunnskapsdepartementet. Studiestøtten skal tildeles av staten via Lånekassens støtteordninger, og skal være hjemlet i lov. Studentene skal ha medvirkning i utviklingen av lånekassens tjenester. Det skal være enkelt og gratis å få hjelp og informasjon fra lånekassen. 

2.2 Kommunen og fylkeskommunen 
Kommuner som er vertskap for utdanningsinstitusjoner, har ansvar for å tilrettelegge sine kommunale tjenester for studenter som bor i kommunen. Vertskommuner skal sammen med studentdemokratiene utarbeide en strategi for å fremme lokal studentvelferd. Vertskommuner skal sørge for et formalisert samarbeid med studentdemokratiene tilknyttet utdanningsinstitusjonene. I vertskommuner og fylkeskommuner med høyere utdanningsinstitusjoner skal studentdemokratiene være høringsinstanser i alle planer og saker som påvirker og angår studentene.  

Kommunen er ansvarlig for å sikre at alle studenter har tilgang på et helhetlig helsetilbud, enten ved å tilby tjenestene selv, eller ved å samarbeide med studentsamskipnadene. Vertskommunene skal gi studentsamskipnadene forkjøpsrett til tomter i nærheten av utdanningsinstitusjonen, eller i sentrumsnære områder. Ved bygging av studentboliger skal vertskommunene stille tomter tilgjengelig, gratis, eller til redusert pris for studentsamskipnadene. Vertskommunene skal ikke stille krav om erstatningsarealer når nye studentboliger skal bygges, og såfremt mulig ikke pålegge studentsamskipnadene rekkefølgekrav.  

Kommunen har ansvar for at det er barnehageplass til alle studenter som trenger det. Kommunene kan samarbeide med samskipnadene for å oppnå dette.  

Fylkeskommunen skal tilgjengeliggjøre tilbudene de har for sine innbyggere for studenter bosatt i fylket. Fylkeskommunen har ansvar for kollektivrabatt for studenter, som skal være minimum 50% av ordinær pris, for å sikre rimelig og klimavennlig transport. Fylkeskommunene skal være en aktiv støttespiller for å etablere og vedlikeholde studentkulturtilbudet.   

2.3 Studentsamskipnadene 

2.3.1 Tilbud 
Studentsamskipnadene skal sørge for et tilpasset, tilgjengelig og rimelig velferdstilbud som dekker studentenes behov. Dette behovet skal defineres lokalt, i samarbeid med studentene. 

Studentsamskipnadene skal ha mulighet til å drive ekstern virksomhet rettet mot andre enn studenter, forutsatt at virksomheten er lønnsom og at dette ikke går utover studentenes tilbud. All fortjeneste fra en slik virksomhet skal gå tilbake til studentene.  

Studentsamskipnadene skal samarbeide slik at alle studenter kan benytte seg av velferdstilbudene hos alle studentsamskipnader på tvers av studieby, uavhengig av tilknytning. Ved kapasitetsutfordringer skal studentsamskipnaden prioritere sine studenter. 

Alle studentsamskipnadene skal i samarbeid med hverandre og tilhørende utdanningsinstitusjoner jevnlig avholde Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) blant alle sine studenter. Studentene skal være involvert i utformingen, gjennomføringen og beslutninger om videre oppfølging av undersøkelsen. 

Studentsamskipnadene skal bistå og tilrettelegge for studentfrivillighet. Studentfrivilligheten skal ha forrang på lokalene studentsamskipnadene disponerer. Studentsamskipnadene skal ha ikke ha konkurrerende tilbud til studentfrivilligheten.  

Studentsamskipnadene skal ha mulighet til å drifte egne helsetilbud, som fastlege, psykolog og andre tjenester som kun tar imot studenter, ved lokale behov.  

2.3.2 Drift 
Studentsamskipnadene skal være studentstyrte, og alle vedtak i studentsamskipnadenes styrer skal kunne fattes med simpelt flertall. Vesentlige endringer i struktur og drift skal være til det beste for studentene. Eventuelle fusjoner skal alltid gjøres med kvalitet som mål, og skal ikke svekke velferdstilbudet til studentene. 

En viktig forutsetning for studenters medvirkning i studentsamskipnadens drift er at de får tilstrekkelig saksinnsyn. Studenttillitsvalgte i det øverste studentorganet som skal påvirke den respektive studentsamskipnaden skal få innsyn i lukkede saker som omhandler drift. Studentdemokratiene skal ha tilgang på styrepapirene og studentsamskipnadene må følge innsynspraksisen berammet i Offentleglova.  

Styrerepresentantene i samskipnadene skal svare til, og underrette valgforsamlingen de er valgt av. For å sikre at styrerepresentantene kan holdes ansvarlige av valgforsamlingen, skal det være mulig å bytte ut styrerepresentantene. 

For å sørge for kontinuerlig organisasjonsutvikling, samt legge til rette for innhenting av nødvendig kompetanse og erfaringer, skal øverste direktør i studentsamskipnadene ansettes på åremål. 

2.3.3 Finansiering 
Finansieringen av studentsamskipnadene skal bestå av overføringer fra det offentlige, i tillegg til inntekter fra studentsamskipnadenes egen virksomhet og studentenes semesteravgift. Det er viktig at studentsamskipnadene sikres forutsigbare og langsiktige overføringer fra det offentlige for å kunne opprettholde sine velferdstilbud til studentene. Semesteravgiftens formål er å bidra til å bedre studentenes velferdstilbud ved den enkelte studentsamskipnad. Semesteravgiftens størrelse skal fastsettes av studentene ved den enkelte studentsamskipnaden. Kunnskapsdepartementet skal ha ansvar for å godkjenne endringer av semesteravgiften.  

En student som er tilknyttet flere utdanningsinstitusjoner skal kun betale én semesteravgift. 

Studentsamskipnader er ikke fortjenestebaserte selskaper, og skal derfor være spesifikt unntatt merverdiavgift av salg i studentkantiner, eiendomsskatt og dokumentavgift. Disse unntakene skal komme studentene til gode. 

2.4 Utdanningsinstitusjonene 
Utdanningsinstitusjonene skal fremme studentenes velferd. De har et ansvar for å samarbeide med aktuelle studentsamskipnader og vertskommuner i saker som kan påvirke studentenes velferdstilbud. Alle utdanningsinstitusjoner skal stille med fristasjon til studentsamskipnadenes og studentenes velferdstilbud. Studentfrivilligheten skal ha foregangsrett på fristasjon. Fristasjonenes markedsverdi skal ikke være utslagsgivende i studentsamskipnadenes regnskap. 

Alle utdanningsinstitusjoner skal ha et strategisk samarbeid med tilknyttede studentsamskipnader for å sikre gode tilbud til sine studenter. Alle utdanningsinstitusjoner med medlemmer i studentsamskipnadens styre skal være representert ved ledelsen. 

Alle høyere utdanningsinstitusjoner med akkrediterte tilbud skal være tilknyttet en studentsamskipnad. Utdanningsinstitusjoner kan søke Kunnskapsdepartementet om fritak med en forutsetning om at institusjonen kan tilby likeverdige velferdstilbud som dekker de lokale behovene. 

3. Studentøkonomi 
For å realisere målet om lik rett, tilgang og mulighet til høyere utdanning er det viktig at man har tilgang til høyere utdanning uavhengig av økonomisk situasjon. Det skal ikke være skolepenger eller brukerbetaling ved offentlige utdanningsinstitusjoner i Norge. Med brukerbetaling menes skolepenger og avgifter pålagt av utdanningsinstitusjonen, utover semesteravgiften. 

3.1 Studiestøtten 
Det skal være mulig for alle studenter å basere livsoppholdet sitt på studiestøtten. For at studentenes økonomi skal følge kostnadsutviklingen i samfunnet skal støttebeløpet knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G). Den årlige fritt disponible studiestøtten skal tilsvare minimum 1,5 G og fordeles over 11 måneder. For studenter med nedsatt funksjonsevne, eller barn, skal studiestøtten tilsvare 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden og utbetales over 12 måneder.  

Studiestøtten skal være en todelt utbetaling der minimum 40 prosent av studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng.  

Heltidsstudenter skal kunne være forsinket med 60 studiepoeng og fortsatt få utbetalt lån. I tilfeller med avtalt tilrettelagt studieløp skal studenten kunne få utbetalt lån ved lengre forsinkelser enn 60 studiepoeng. 

Å motta studiestøtte skal ikke automatisk hindre studenter fra å kvalifisere til andre statlige støtteordninger.  

Studenter ved private utdanningsinstitusjoner skal ha lik rett til å få lån og stipend fra Lånekassen som studenter ved offentlige utdanningsinstitusjoner. Den enkelte students semesteravgift skal ikke kunne endres i løpet av studieåret. 

Studenter som av andre årsaker ikke har mulighet til å ta opp basisstøtte, men tar studiepoeng, skal ha muligheten til å få et rent utdanningslån gjennom statens lånekasse for høyere utdanning.  

3.2 Støtte til utdanning i utlandet 
De økonomiske rammevilkårene gjennom Lånekassen må gjøre det mulig for alle å gjennomføre hel- og delgradsstudier i utlandet uten egenfinansiering. 

Det må legges til rette for at studenter kan ta deler av eller hele utdanningen sin ved institusjoner som krever skolepenger. Det skal være den samme stipendandelen til skolepenger på både bachelor- og masternivå. 

Det skal finnes støtteordninger for inntil to språklige tilretteleggingssemestre i utlandet før gradsstudier. Det skal ikke ha betydning om du har språkopplæringen i et annet land enn selve studiet, så lenge det er det samme språket som benyttes. 

3.3 Studenter med barn 
Studenter med barn skal ha rett til å motta foreldrestipend, forsørgerstipend og foreldrepenger fra Lånekassen, eller andre statlige støtteordninger på lik linje med arbeidstakere. Disse rettighetene skal også gjelde uavhengig om studenten mottar støtte fra en arbeidsgiver, eller om studentens medforsørger ikke er student.   

Studenter med barn skal ha rett på barnetilsyn uavhengig av om studenten er enslig forelder eller har medforsørger. Enslige foreldre skal ha rett på overgangsstønad på lik linje med arbeidstakere. Studenter som får barn etter endt utdanning, før de har opparbeidet seg seks måneders arbeidserfaring, skal ha krav på offentlig støtte. 

Det skal kun stilles krav til å være oppmeldt som student i tre måneder for å ha rett til foreldrestipend. Lånekassen skal gi forlenget foreldrestipend i de tilfellene det er nødvendig. 
Studenter med barn skal kunne betale semesteravgift og beholde studentstatus under foreldrepermisjonen. 

Alle studenter med barn skal ha tilgang på en studentbarnehage. Studentbarnehagene skal være tilpasset studentenes behov, med fleksible åpningstider og særskilt kompetanse på studenthverdagen. Studentbarnehager må ha muligheten til å ha fleksible opptak, som ikke begrenses til spesielle deler av året. I tilfeller hvor studenter ikke har tilgang til en studentbarnehage må det sikres et tilsvarende tilbud i andre barnehager. 

Rammefinansieringen av studentbarnehagene skal være et statlig ansvar og skal være en egen post i statsbudsjettet. Tilskuddet til studentbarnehager skal være det samme som til offentlige barnehager. Studentbarnehager i regi av studentsamskipnadene skal anses som ideelle barnehager og må ha gode driftsvilkår.

3.4 Avgrensninger 
Studenter skal ha rett på studiestøtte tilsvarende 480 studiepoeng.   

Skattepliktig personinntekt inntil 2 G skal ikke gi reduksjon i stipendandel for heltidsstudenter, som mottar studiestøtte i 7 måneder eller mer. For studenter som tar mindre enn 30 studiepoeng per semester, skal ikke skattepliktig inntekt inntil 2.5 G gi reduksjon i stipendandel. Studenters formue skal ikke påvirke omgjøringen fra lån til stipend. 

3.5 Tilbakebetaling 
Personer med studielån skal selv velge om de vil ha fast eller flytende studielånsrente. Renter og nedbetaling av studielånet skal tidligst begynne seks måneder etter endt utdanning. 

Det skal ikke kreves tilbakebetaling av studielån mens studenten mottar studiestøtte fra lånekassen. Det skal i tillegg være mulig med 36 betalingsutsettelser uten fremlegging av årsak i løpet av nedbetalingsperioden. Øvrige betalingsutsettelser skal behovsprøves. Lånekassen skal kunne gi rentefritak gjennom behovsprøving. 

For personer med inntekter som faller inn under Lånekassens grense for rentefritak, skal det være mulig å få slettet deler av studielånet. 

Studielånet skal slettes etter 20 år med lav inntekt. Inntektsgrensen skal settes basert på inntekt og størrelsen på husholdningen. Personer som er varig ufør skal ha mulighet til å få slettet deler av eller hele studielånet. 

Det skal ikke være et rentepåslag for å dekke kostnadene av misligholdte lån og drift av Lånekassen. 

Studenter som påtar seg kompenserte heltidsverv skal få rentefritak på studielånet for den perioden de innehar vervet. Det skal ikke være en tidsbegrensning på fritaksordningen for kompenserte heltidsverv.  

4. Bolig 
Studentboliger er et godt tiltak for å dempe prisveksten på leiemarkedet samtidig som de er et viktig supplement i et trangt utleiemarked. Den nasjonale dekningsgraden av studentboliger skal være minst 20 prosent. I tillegg må det tas høyde for lokale forhold slik at tilbudet av studentboliger samsvarer med behovet. De fleste studenter leier bolig på det private boligmarkedet. Mange flytter til en ny by, og det kan være krevende å finne gode leiemuligheter. Et stort press på markedet gjør det lett for utleiere å utnytte studenter. Tilgang på gode og trygge boliger er derfor avgjørende for en god studietid.  

4.1 Det private leiemarkedet 
En trygg og god bolig innebærer at noen standarder er ufravikelige. Det må innføres en standardisert periodisk kontroll av utleieboliger. Kontrollen skal stille minimumskrav til kvaliteten og sikkerhet for å kunne leie ut boliger. Boligene må kontrolleres og godkjennes av en autorisert og nøytral tredjepart med jevne mellomrom. Tilfredsstiller ikke boligene kriteriene skal boligene tas av utleiemarkedet mens boligen utbedres. 

Ved mistanke om avvik og mangler må det være mulig å melde fra til en nøytral tredjepart. Dersom tredjeparten finner kritikkverdige forhold, må boligeier utbedre boligen. Under utbedring må utleier dekke eventuelle merkostnader for leietaker. Dette gir utleier incentiver til å følge opp boligen fortløpende.  

For å unngå uenigheter og ulovlige kontrakter må både utleier og leietaker ha tilstrekkelig kompetanse. Ved utleie av bolig skal det derfor stilles krav til formell kompetanse både hos utleier og leietaker.  

Depositum er en stor enkeltkostnad for studenter. Studenter skal ikke måtte være avhengig av andre for å kunne betale depositum. Det skal derfor være et øvre tak på depositumssummen tilsvarende tre månedsleier. Depositums skal settes på en depositumskonto i leietakers sitt navn, og leier skal ta imot renter.  

Studenter som ikke finner et sted å bo til studiestart skal ikke bli hindret fra å begynne på studiene. Derfor skal vertskommunene, utdanningsinstitusjonene og samskipnadene stille med bostedsgaranti. Denne bostedsgarantien skal være en midlertidig løsning mens studentene finner seg et sted å bo. 

4.2 Studentboliger 

4.2.1 Bygging og tilskudd 
Den nasjonale dekningsgraden av studentboliger skal være minst 20 prosent. I tillegg må det tas høyde for lokale forhold slik at tilbudet av studentboliger samsvarer med behovet. 

Staten skal gi tilskudd til bygging av studentboliger. Det statlige tilskuddet skal utgjøre 49 prosent av de totale bygge- og tomtekostnadene. 

Studentsamskipnadene skal være hovedtilbyder av studentboliger. I tilfeller der studentsamskipnadene ikke søker om alle tilskuddene staten gir tilsagn til, skal andre aktører få anledning til å søke om tilskudd til studentboligbygging. I første omgang er det studentboligstiftelser og ikke- kommersielle aktører som skal få søke. Dersom samskipnadene ikke realiserer tilskudd de har søkt om skal disse tilskuddene tilbys de andre aktørene i den overnevnte rekkefølgen før de tilbakeføres til staten.  

Ved søknad om bygging av studentboliger skal det foreligge en plan for avsetning av midler til vedlikehold. Det skal settes av midler til vedlikehold slik at en på lang sikt unngår store vedlikeholdsetterslep. Normal levetid for boenhetene skal være 50 år. 

Dersom studentsamskipnadene kan dokumentere tilstrekkelig tilsyn og vedlikehold, kan de ved behov søke om tilskudd til totalrenovering. Midler til renovering skal ikke gå av enhetskvoten. 

For å få bygget flere studentboliger må studentboliger bli et eget arealformål i plan og bygningsloven, med en maksimal saksbehandlingstid på ett år.  

Utdanningsinstitusjoner og studentsamskipnader må ha mulighet til å avhende eiendom under markedspris, gitt at dette kommer studentene til gode. 

4.2.2 Utforming og standard 
Studentsamskipnaden skal tilrettelegge for at den totale boligmassen gjenspeiler behovet i studentmassen. Det skal finnes egne byggestandarder for studentboliger som tar høyde for studenters situasjon. Dette innebærer at studentboliger skal ha unntak fra fordyrende rekkefølgekrav som ikke bedrer bosituasjonene for studenter.  

Alle studentsamskipnader skal ha som mål å bygge miljøvennlige og bærekraftige studentboliger, fortrinnsvis i plusshusstandard, uten at dette fører til en økning i studentenes husleie. Det skal være et mål at studentboliger legger til rette for sosial interaksjon. Dersom tiltak som oppfyller dette medfører økte kostnader per hybelenhet skal det kunne gis høyere kostnadsramme, men kun hvis det også inkluderer et økt statlig tilskudd per hybelenhet. 

Det skal være mulig å søke om økt kostnadsramme og -tilskudd for boliger med behov for funksjonelle og universelle tilpasninger.

4.2.3 Tildeling  
Utdanningsinstitusjonene skal ha boliggaranti for alle nye internasjonale studenter. 

For å sikre at flest mulig studenter får et tilbud om å bo i en studentbolig skal det lokalt settes makstak på hvor mange år en student kan bo i studentbolig basert på kapasitet, og førsteårsstudenter skal prioriteres. Samskipnadene skal etterstrebe at studenter kan bli boende til fullført grad. Studenter kan søke om å bo lenger i studentboligen ved særskilt søknad som behandles individuelt.

4.3 Muligheter for å eie 
Det å eie bolig er for mange et mål i løpet av livet. For NSO er det viktig at studenter ikke har dårligere utsikter til å eie en egen bolig i framtiden, enn andre unge voksne.  

4.3.1 Krav til førstegangskjøpere 
En av de største utfordringene med å komme inn på boligmarkedet for den enkelte, er kravet om egenkapital. Studenter har en svært begrenset muligheter til å spare opp midler under studietiden. Det kan derfor ta lengre tid å nå det fastsatte kravet om egenkapital, uavhengig av betalingsevne.

Derfor bør egenkapitalkravet for førstegangskjøpere senkes. 

Det at man har valgt å ta en utdanning og dermed opparbeidet seg studielån skal ikke være en ulempe når man skal inn på boligmarkedet. Studielån derfor vektes mindre enn annen gjeld når samlet gjeldsbyrde beregnes.

4.3.2 Regulering av nye boliger  
Å bygge flere rimelige boliger vil bidra til å dempe trykket på boligmarkedet. Men for at det skal ha en reel effekt bør boligene selges til de som har en intensjon om å bo i boligen. NSO mener derfor at 15% prosent av alle nybygde boliger skal gå til førstegangskjøpere, og at rene utleieaktørers mulighet for å kjøpe opp hele boligkomplekser bør begrenses.

4.3.3 Regulering av eksisterende boliger 
Utfordringene i dagens boligmarked skyldes ikke utelukkende mangel på boliger, men også en skeivfordeling av de boligene som allerede eksisterer. Derfor holder det ikke bare å bygge flere nye boliger, det må også sørges for at de boligene vi har distribueres til flere. Muligheten for å anskaffe sekundærboliger burde derfor begrenses.

4.3.4 BSU   
Hensikten med BSU er å gi unge insentiv til å spare seg opp egenkapital for å komme inn på boligmarkedet. BSU må kun gjelde for unge som ikke har kjøpt sin første bolig. 

Grensene for BSU-ordningen må justeres i takt med boligmarkedet. Det maksimale sparebeløpet bør tilsvare egenkapitalkravet for en førstegangsleilighet i byen der boligprisene er høyest. Det årlige sparebeløpet bør minimum være 10 prosent av det maksimale sparebeløpet. Skattefordelen bør minst være på 25% av den årlige besparelsen.  

Penger på BSU-konto skal ikke telles med i behovsprøvinger fra NAV. 

4.3.5 Styrking av husbanken
NSO skal kjempe for at husbanken styrkes slik at studenter og unge voksne lettere får adgang til boligmarkedet.

5.  Studenthelse  
God studenthelse er når studenten, gitt sin særskilte livssituasjon, er i stand til å mestre studenthverdagen og lykkes både faglig, sosialt og psykisk. Det skal vektlegges helsefremmende arbeid og tilbys lavterskeltilbud for å ivareta studentenes fysiske og psykososiale helse.   

Helsefremmende arbeid er tiltak som tar sikte på å bedre livskvalitet, samt å redusere sannsynligheten for utvikling av risikofaktorer for sykdom. Det skal her særlig legges vekt på informasjon og veiledning rettet mot en helsefremmende livsstil og god fysisk helse, under studietiden.  

Det helsefremmende og forebyggende arbeidet knyttet til studenters helse må være i tråd med relevant og oppdatert forskning på studenthelse.  

For å sikre at alle har like muligheter for deltakelse i høyere utdanning, er det nødvendig med et offentlig finansiert helsetilbud som er tilpasset og lett tilgjengelig for studenter. For å sikre at det er tilgjengelig fastleger til alle studenter skal samskipnadene kunne tilby fastleger som kun kan velges av studenter som har betalt semesteravgift til den aktuelle samskipnaden. Det er også nødvendig å se studenthelsen i sammenheng med det totale utdanningsløpet.   

Arbeidet med forebyggende helsetiltak blant studenter skal inkludere tilbud om fysisk aktivitet, ernæring, sosiale møtesteder, og det skal sikres gode rammevilkår for studentfrivilligheten.  

Utdanningsinstitusjonene har ansvaret for det fysiske rammeverket for forebyggende helsetiltak blant studenter. Ansvaret for studenthelsetilbudene skal ligge hos det offentlige, men kan suppleres av studentsamskipnadenes eget tilbud. Vertskommunen har ansvar for å informere studentene om det tilgjengelige helsetilbudet, og sikre et helhetlig helsetilbud.  

5.1 Psykisk helse  
Alle studenter skal ha enkel tilgang til et lavterskel, psykisk helsetilbud, med kort ventetid. Utdanningsinstitusjonene skal samkjøre sine studieveilednings-, samtale- og rådgivningstjenester med studentsamskipnadenes og kommunenes psykiske helsetilbud.  

Det skal prioriteres tilbud som rettes mot forebygging av psykisk uhelse, som skal organiseres gjennom samskipnad og utdanningsinstitusjon.  

Det skal over statsbudsjettet øremerkes midler gjennom helseforetakene og studentsamskipnadene til utvidelse av psykiske helsetilbud rettet mot studenter

Det skal finnes offentlige finansierte tilbud for studenter med tyngre psykiske plager. Tilbudene skal legge til rette for at personer med psykiske plager kan studere.    

5.2 Fysisk helse  
God fysisk helse er når en får regelmessig mosjon, riktig ernæring og får forebygget, ivaretatt og behandlet andre fysiske behov, som for eksempel sykdom.  

Tannhelsebehandling for studenter skal være en del av allmennhelsen, og inkluderes i folketrygden. Inntil dette er realisert skal det være 75 prosent rabatt på offentlig tannhelsebehandling for alle studenter.  

Brilleglass, linser og behandlinger for syn og øye skal være offentlig rabattert med 50 prosent av ordinær pris, for alle studenter. 

Studenter skal ha gratis sanitærprodukter tilgjengelig på utdanningsinstitusjonens områder. 

5.2.1 Fysisk aktivitet  
Jevnlig fysisk aktivitet har mange positive helsefordeler og fungerer som et forebyggende tiltak mot psykiske lidelser. Å skape en lav terskel for å bedrive fysisk aktivitet ved studiestedene er en del av å tilrettelegge for et godt læringsmiljø.  

Samskipnadene og utdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge for at studentidrettslag og frivilligheten kan tilby et aktivitetstilbud til alle studenter. Samskipnadene og utdanningsinstitusjonene skal jobbe spesielt for å styrke paraidrett i studentidrettslag og frivilligheten.

5.3 Seksuell helse  
Seksuell helse er mer enn forekomsten av seksuelt overførbare sykdommer, og inkluderer også forhold til eget kjønn og seksualitet. Det er nødvendig med tiltak for å kunne ivareta sin egen seksuelle helse. Det bør gjennom det offentlige helsevesenet og studentsamskipnaden være tilgang på testing-, vaksine-, og behandlingsmuligheter. Satsningen på kunnskap og tilgjengelig informasjon om seksuell helse må økes hos studentsamskipnadene. For å sikre enkel tilgang på testing av kjønnssykdommer, bør det finnes mulighet for gratis selvtesting på campusområdene.  

Helsepersonell med formell kompetanse om seksuell helse og kjønnsinkongruens er viktig for å kunne sørge for et godt og helhetlig helsetilbud til studentene.   

Studenter skal ha tilgang på gratis engangs-prevensjon, og offentlig rabattert langtidsvirkende prevensjon.  

5.4 Støtteordninger ved sykdom  
Studenter skal ha krav på sykestipend fra Lånekassen. Dette skal også gjelde ved sykdom som kun delvis forhindrer studentene fra å ta del i utdanningen. Utdanningsinstitusjoner skal bistå med informasjon og rådgiving rundt prosessen med sykestipend ved sykdom. 

Retten til sykestipend skal ikke bortfalle på bakgrunn av at studenten mottar sykepenger eller arbeidsavklaringspenger i den aktuelle perioden. Studenter skal ha mulighet til å motta støtte fra både Lånekassen og folketrygden.  

Utdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge for studenter som mottar arbeidsavklaringspenger og andre ytelser. En arbeidsledig som ønsker å ta enkeltemner ved et universitet eller en høyskole skal ikke miste retten til dagpenger.  

5.5 Studenter og rus  
Arbeidet med studenter og rus innebærer å jobbe forebyggende og å følge opp studenter med rusproblematikk. Dette arbeidet spiller en viktig rolle i å forebygge fysiske og psykiske plager, samt å skape tilhørighet til studiemiljøet. For å skape et inkluderende studentmiljø er det viktig at utdanningsinstitusjonene og studentfrivilligheten har en bevisst holdning til bruk av rusmidler. Utdanningsinstitusjonene og studentforeninger har ansvar for at denne holdningen gjenspeiles i deres strategier og daglige virke.  

Vertskommuner, studentsamskipnadene og utdanningsinstitusjonene skal i samarbeid legge særlig vekt på arbeidet med å gi studenter tilstrekkelig informasjon om utfordringene ved rusbruk og om det forebyggende arbeidet. Det skal også være lett tilgjengelig informasjon og tilgang på behandling gjennom det offentlige, for rusproblematikk rettet mot studenter. For å unngå stigmatisering og gjøre tilbudet om hjelp lavterskel for studenter, skal det finnes behandlingstilbud der man kan være anonym. Studenter som sliter med rus og avhengighetsproblematikk skal få hjelp ikke straff.

6 Studentliv  
En bra studietid er mer enn det akademiske, og alle fortjener å ha et bra studieliv. Tilgang på sosiale, kulturelle, idrettslige og frivillige aktiviteter bidrar til å berike studietiden, og er noe alle bør ha tilgang på uavhengig av økonomi, funksjonsvariasjon eller studiested. Kulturarbeid, studentidrett og foreningsliv er sosialt, og skaper relasjoner, mestring og selvrealisering. Kulturtilbud, studentidrett og foreningsliv har en direkte forebyggende effekt på ensomhet og alvorlige psykiske symptomplager. Å legge til rette for, styrke og satse på studentlivet er et felles ansvar mellom stat, vertskommune, utdanningsinstitusjon, studentsamskipnad og lokale studentdemokratier. 

6.1 Studentfrivillighet  
Studentfrivillighet er aktivtiter, foreninger, og møteplasser som er drevet frivillig av og for studentmassen.   

Utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene skal legge til rette for studentfrivillig arbeid gjennom gratis kursing, fristasjon og økonomisk støtte til drift og arrangement.  

Kommunen må bidra til studentfrivilligheten gjennom å gi tilgang på idrettsanlegg, økonomisk støtte, lokaler til studentkultur, møteplasser og andre arealer til studentorganisasjoner. Studentfrivilligheten skal ha et tilgjengelig, kompetent og behjelpelig støtteapparat ved økonomiske, og organisatoriske spørsmål. Der det er hensiktsmessig bør studentfrivilligheten få fritak fra lover og forskrifter som gjør det økonomisk eller praktisk vanskelig å drifte frivillig. 

Utdanningsinstitusjonene, vertskommunene og studentsamskipnadene skal gjøre det mulig for foreningene å søke økonomiske midler til studentenes aktivitet, der studentene selv skal være representert i utvalg eller komiteer som har ansvar for å behandle tildelingene. Vertskommunen og fylkeskommunen skal inkludere og ta hensyn til studentfrivilligheten i sine frivillighetsmeldinger, strategier og handlingsplaner.

6.1.1 Tilrettelegging og permisjon  
Utdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge for studenter med tunge verv. Dette innebærer blant annet å innvilge permisjon, gi fritak fra obligatoriske aktiviteter og tilrettelegge praksisperioder. Studenter som har fått innvilget permisjon skal beholde sin studentstatus. Utdanningsinstitusjonen skal i samråd med studentene avgjøre hvilke verv som faller inn under denne bestemmelsen.  

6.2. Studentkultur  
Studentkultur er kulturtilbud rettet mot, eller drevet frivillig av studenter.   

Tilgang på kulturtilbud er et felles ansvar som deles av studentene og det offentlige. Kulturtilbudene skal være av kvalitet, være lett tilgjengelige og ha en studentvennlig pris. Det skal også være enkelt å selv kunne opprette kulturtilbud for studenter gjennom regionens ulike foreninger og møteplasser. Alle kulturtilbud og kulturarrangement som er støttet av kommunen eller fylkeskommunen skal ha studentrabatt.   

6.3 Studentidrett  
Studentidrett defineres som den frivillig organiserte idretten i studentidrettslagene ved studiestedene.  

Idrett og fysisk aktivitet fremmer god psykisk og fysisk helse og er med på å legge til rette for en god studietid. Studentidretten må sees på som et naturlig steg fra barne- og ungdomsidretten inn i voksenidretten, og en viktig del av norsk idrett.  

Studentidretten skal være et tilbud for alle studenter. Studentidrettslagene skal ha fortrinnsrett i idrettsanlegg som er finansiert og eid av studentsamskipnad og/eller utdanningsinstitusjon. Samskipnadene skal så langt det lar seg gjøre kun tilby supplerende tilbud når studentidrettslagene har liknende eller tilsvarendetilbud. Studentidrettslagene tilknyttet samskipnaden skal høres i opprettelsen av nye treningstilbud fra samskipnaden. Hvis mulig burde det sees på løsninger hvor idrettslagene samarbeider med samskipnaden om driften av organisert trening.

Studentidrettslagene skal ha tilgang til kommunale idrettsanlegg på lik linje med andre idrettsforeninger. Planer for campusutvikling skal ivareta behovet for idretts- og treningsarealer.  

Samskipnad, utdanningsinstitusjoner, kommuner, idrettskretsene og -rådene, -forbundene må aktivt støtte studentidrettslagene gjennom tilskudd, tilrettelegging og tilgang på utstyr og idretts- og treningsarealer, for å sikre høy kapasitet og lave kostnader for deltakelse, slik at studentidretten sikres som lavterskeltilbud.