27. februar er siste frist for medlemslagene å sende liste til NSO over delegatene som skal komme på landsmøtet. Denne listen er nødvendig for at delegatene skal få stemmerett.

For å sikre at alle som melder seg på landsmøtet som delegater er personer som medlemslagene har valgt som sine representanter, må alle medlemslagene sende inn en delegatliste. I henhold til vedtektenes § 4.4 må denne listen sendes inn senest 6 uker før landsmøtet, altså 27. februar 2026

Antall delegater som hvert medlemslag kan sende fremkommer av oversikten under. 

For å ha stemmerett på landsmøtet må samtlige delegater både stå oppført på delegat-/varalisten fra medlemslaget òg selv ha meldt seg på landsmøtet.

Fyll ut delegatliste og send inn her

Det anbefales å ha rikelig med varaer på listen, i tilfelle forfall, fordi det ikke er mulig å legge til nye navn på listen etter 27. februar (med mindre landsmøtet godkjenner endringen med 2/3 flertall).

Det er ikke nødvendig å sende inn ny delegatliste hvis en person som står på varalisten må stille for en delegat som har meldt forfall.

Delegasjonsleder

På listen over delegater må medlemslaget oppgi hvem som er delegasjonsleder. Det er denne personen vi henvender oss til for spørsmål om delegasjonen, for eksempel om påmeldinger og dersom det behov for å gi praktiske beskjeder før og under møtet. Selv om det ikke er et krav, anbefaler vi at delegasjonslederen selv er delegat, blant annet fordi personer uten stemmerett ikke blir plassert sammen med delegasjonene i landsmøtesalen.

Forklaring til delegatfordelingen

I henhold til vedtektene skal antallet delegater (stemmeberettigede personer i landsmøtet) være låst til 181. Sainte-Laguës metode benyttes til fordelingen av disse delegatene mellom medlemslagene.

Metoden brukes for sikre et proporsjonalt forhold mellom antallet studenter ved institusjonen og hvor stor andel av delegatene medlemslaget skal ha. Metoden er tilnærmet lik den som brukes for å fordele plasser i Stortinget etter et stortingsvalg. Alle medlemslagene er imidlertid sikret minst én delegat hver, uavhengig av institusjonens størrelse.

Metoden innebærer at en endring i antall studenter ved én institusjon kan ha innvirkning på både antallet delegater til det aktuelle medlemslaget òg antall delegater til andre medlemslag. Det betyr blant annet at det er mulig å få færre delegater enn tidligere år selv om man har fått flere studenter ved institusjonen. Dette kan skje både fordi ett eller flere andre medlemslag har vokst mer, og nå har en større andel av alle studentene, eller fordi antallet medlemslag har endret seg.

I henhold til vedtektene til NSO er studenttallet ved en institusjon likt gjennomsnittet av det antall studenter som studentsamskipnaden har innbetalt medlemskontingent for det foregående studieåret før kunngjøringen av landsmøtet. -medlemskontingent overføres etterskuddsvis til NSO. Det betyr for eksempel at tilskuddet for studieåret høsten 2019 og våren 2020 ble overført fra studentsamskipnadene til NSO henholdsvis høsten 2020 og våren 2021.

Dette sikrer at grunnlaget for beregning av studenttallet er likt for alle institusjonene. I tillegg sikrer det at studenttallet, som er grunnlag for medlemskontingent som studentsamskipnadene har overført til NSO, alltid er det samme studenttallet som brukes for å fordele delegater i landsmøtet.

Delegatfordelingen på NSOs landsmøte 2026

Beregningen av delegatfordelingen er regulert av vedtektenes §§ 4.2 og 4.3.

Sainte-Laguës metode

For å garantere at alle medlemslagene blir representert på landsmøtet, sier vedtektene at alle medlemslagene først skal tildeles én delegat hver. I 2022 var det 32 medlemslag, gjenstår det etterpå 149 delegater å fordele (32 + 149 = 181). Disse 149 delegatene fordeles i henhold til Sainte-Laguës metode (hør uttale).

Sainte-Laguës metode er en matematisk fremgangsmåte som skal sikre proporsjonal representasjon i en valgt forsamling. Fremgangsmåten er som følger:

1. For hvert medlemslag beregnes det en såkalt kvotient (et tall). Kvotienten er lik V/(2s + 1), hvor V er antall studenter tilknyttet medlemslaget[1], mens s er antall delegater medlemslaget har fått tildelt så langt (verdien av 2s + 1 omtales i vedtektene til NSO som delingstall).

2. Medlemslaget som har høyest kvotient får tildelt én delegat (altså øker s med 1).

3. Det beregnes ny kvotient for det aktuelle medlemslaget, etter formelen i punkt 1.

4. Vi finner medlemslaget som nå har høyest kvotient, og går til punkt 2.

Delegatene tildeles én og én med fremgangsmåten ovenfor, helt til det ikke er flere delegater igjen å fordele.

Eksempel:

Vi skal bruke Sainte-Laguës metode til å fordele 4 delegater på medlemslag A som har 3432 studenter og medlemslag B som har 7122 studenter.

1. Vi beregner kvotienten til begge medlemslagene, som da blir

Medlemslag A: V_a/(2s_a + 1) = 3432/(2*0 + 1) = 3432
Medlemslag B: V_b/(2s_b + 1) = 7122/(2*0 + 1) = 7122

2. Medlemslaget med høyest kvotient (som er medlemslag B, med kvotient 7122), blir tildelt én delegat (s_b øker med 1).

3. Det beregnes ny kvotient for medlemslag B, som da blir V_b/(2s_b + 1) = 7122/(2*1 + 1) = 2374.

4. Medlemslaget med høyest kvotient (som nå er medlemslag A, med kvotient 3432), blir tildelt én delegat (s_a øker med 1).

5. Det beregnes ny kvotient for medlemslag A, som da blir V_a/(2s_a + 1) = 3432/(2*1 + 1) = 1144.

6. Medlemslaget med høyest kvotient (som nå er medlemslag B, med kvotient 2374), blir tildelt én delegat (s_b øker med 1).

7. Det beregnes ny kvotient for medlemslag B, som da blir V_b/(2s_b + 1) = 7122/(2*2 + 1) = 1424,4.

8. Medlemslaget med høyest kvotient (som fortsatt er medlemslag B, med kvotient 1424,4), blir tildelt én delegat (s_b øker med 1).

Nå er alle 4 delegatene i eksempelet fordelt. Resultatet var at medlemslag A fikk 1 delegat og medlemslag B fikk 3 delegater.

[1] Dette tallet er regulert av § 4.2 i vedtektene.