Innspill til foreslåtte endringer i fagskoleforskriften om institusjonsakkreditering (06.03.2025)
Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med innspill til de foreslåtte endringene i fagskoleforskriften. NSO representerer over 270 000 studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner.
NSO mener fagskolesektoren er en essensiell del av det norske utdanningssystemet, og at fagskolene, sammen med universitetene og høyskolene, spiller en viktig rolle i å sørge for at vi kan møte fremtidens kompetansebehov. Både fagskolestudentene og studentene i høyere utdanning skal tilbys utdanninger av god kvalitet, og må sikres vilkår som gjør det mulig å prioritere studiene.
Flere av forslagene som legges frem i høringen vil bidra til å styrke fagskolestudentenes rettigheter, samt sikre kvalitet i utdanningen. NSO støtter derfor departementets forslag på et overordnet nivå, men vil kommentere to områder: krav til fagmiljø og læringsmiljøutvalg.
Krav til fagmiljø (3.7)
Fast ansettelse
Departementet presenterer to forslag tilknyttet andelen fast ansatte: (1) at minst 50 % av fagskolens undervisere skal være fast ansatte, eller (2) at en tilstrekkelig andel av fagskolens undervisere skal være fast ansatte. NSO mener at studenter i både høyere utdanning og fagskolesektoren er tjent med fast ansatte undervisere, samtidig som det kan være fordeler ved å enkelt kunne hente inn undervisere og fagpersoner fra arbeidslivet som kan være ved institusjonen i perioder. Tyngdepunktet i denne balansen skal likevel ligge ved de fast ansatte, da stabilitet er essensielt for å sikre kvalitet i all utdanning.
Regjeringen har vært tydelig på at de ønsker å styrke og videreutvikle fagskolesektoren. Fagskolesektoren skal være tettere påkoblet arbeidslivet enn det akademia er, men vi vil likevel løfte frem våre erfaringer med at bygging av solide fagmiljø og kompetansearenaer tar tid, og krever ansatte som kan følge utviklingen av skolen og miljøet i lengre perioder. I perioder med sterk vekst er det derfor viktig at fagskolene satser på ansatte som kan sikre stabilitet over tid.
Et krav om at halvparten av underviserne skal være fast ansatte fremstår derfor som rimelig, om enn noe lavt. Kravet tillater fortsatt en stor grad av fleksibilitet, og vil være forutsigbart for institusjonene.
Faglig og pedagogisk utviklingsarbeid
Departementet skriver i høringsnotatet at det har blitt vurdert å tallfeste et minimumskrav til hvor mye tid som skal settes av til faglig og pedagogisk utviklingsarbeid, men at et slikt kvantitativt krav anses som for lite fleksibelt.
Fra høyere utdanning, så ser vi at de ansattes tidsbruk henger sammen med utdanningskvalitet. I Riksrevisjonens vurdering av universitetene og høyskolene sitt arbeid med å videreutvikle kvaliteten i studieprogrammene (Dokument 3:14 22-23), så kritiseres institusjonene for at ansatte ikke har avsatt tid til å arbeide med kvalitetsutvikling. Dette påvirker oppfølgingen av studenter, som kan lede til at færre gjennomfører på normert tid. Institusjonsledelsen legger skylden på myndighetene, og økende forventninger til institusjonens arbeid samtidig som det strammes inn på økonomiske ressurser.
Fagskolesektoren står ikke i samme situasjon som høyere utdanning, men Riksrevisjonens rapport viser likevel viktigheten av at det settes av tid til kvalitetsarbeid. NSO oppfordrer derfor departementet til å gå videre med et minimumskrav på at 20% av fagmiljøets samlede årsverk skal settes av til faglig eller pedagogisk utviklingsarbeid eller til nødvendig kompetanseutvikling eller en kombinasjon av disse.
NSO mener at:
• Minst 50 prosent av fagskolens undervisere eller undervisningsårsverk skal være fast ansatte.
• 20 % av fagmiljøets samlede årsverk skal settes av til faglig eller pedagogisk utviklingsarbeid eller til nødvendig kompetanseutvikling eller en kombinasjon av disse.
Læringsmiljøutvalg (3.9)
NSO er svært positive til at departementet vil stille krav til at fagskolen skal ha et læringsmiljøutvalg. Vi støtter også at departementet legger inn en mer detaljert beskrivelse av læringsmiljøutvalgets oppgaver enn det som ligger i Universitets- og høyskoleloven, for å tydeliggjøre læringsmiljøutvalgets funksjon.
Fagskolene har ikke like krav og rutiner for studentmedvirkning som det universitetene og høyskolene har, men NSO ser ingen grunn at fagskolestudenter ikke skal ha tilsvarende rettigheter som studentene i akademia. Dette gjelder også når det kommer til læringsmiljøutvalgene. Vi stiller derfor spørsmål med hvorfor departementet mener at leder av læringsmiljøutvalget skal utpekes av rektor, når det i Universitets- og høyskoleloven understrekes at «Utvalget skal velge leder hvert år. Lederen skal annethvert år velges fra institusjonens representanter og annethvert år fra studentenes representanter». Vi mener at det er en selvfølge at læringsmiljøutvalg i fagskolesektoren skal kunne velge egen leder. Det vil være et stort potensial for lojalitetskonflikter og mistillit hvis det er rektor som skal utpeke lederen av et organ som, for eksempel, skal kunne stå fritt til å kritisere ledelsen for å ikke følge opp studenters klager rundt læringsmiljø.
NSO mener også at det bør presiseres at studentrepresentantene skal velges av studentene. Dette er praksis i universitet- og høyskolesektoren, og vi regner med at det også er departementets intensjon. Samtidig, så understreker departementet selv at læringsmiljøutvalg er nytt i fagskolesektoren, og når det i samme paragraf står at utvalget skal rapportere til styret og leder skal utpekes av rektor, så kan det fremstå som at styret eller rektor selv skal kunne sette sammen et utvalg etter egne ønsker.
NSO mener at:
• Leder av læringsmiljøutvalg skal velges av utvalget, og det skal veksles mellom ledere fra de ansatte og fra studentene, tilsvarende universitet- og høyskolesektoren.
• Det må presiseres i forskriften at studentrepresentantene i læringsmiljøutvalg skal velges av studentene.
Høring av forslag til endringer i fagskoleforskriften om institusjonsakkreditering - regjeringen.no