NOU 2024:7 Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer (01.09.2024)

Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med innspill til NOU 2024:7. NSO representerer over 270 000 studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner.

NSO støtter utvalgets tilrådninger, og vil spesielt understreke behovet for å heve forståelsen rundt EU og EØS-regelverket i befolkningen, derunder tilrådningen om mer undervisning om EU og EØS i ungdomsskolen og på videregående nivå. Dette vil kunne gjøre unge bedre forberedt på en høyere utdanning som er mer internasjonalt orientert, spesielt inn mot europeiske land.
Det norske samfunnet står overfor en grønn omstilling som vil utvikles over flere tiår. Dagens studenter vil møte utfordringene rundt klimaendringene og det overgripende behovet for internasjonalt samarbeid som følger disse. NSO vil derfor også understreke behovet for at myndighetene følger utvalgets anbefalinger innunder 1.6 Klima og miljø.

Videre vil vi fremme studentenes perspektiv på det europeiske utdanningssamarbeidet gjennom EU.

Erasmus+ og studentmobilitet
Utredningen viser til erfaringer med Erasmus+-programmet, om enn i begrenset grad. Erasmus+ er verdens største utdanningssamarbeid. For norske studenter, er programmet først og fremst forbundet med muligheter for utveksling. Regjeringen har et ambisiøst mål om at halvparten av alle studenter skal ha hatt et utenlandsopphold, og i den nasjonale strategien for Erasmus+ har regjeringen satt som mål at 30 000 studenter reiser på utvekslingsopphold i løpet av inneværende programperiode, 2021–27. Tilstandsrapporten for høyere utdanning i 2024, som utformes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir), viser at det de siste årene (med unntak av pandemiårene) har vært sterk vekst i antall studenter som tar utveksling gjennom Erasmus+-programmet. Likevel trengs det en økning på rundt 30% i antall utvekslende studenter for at målet skal nås.

NSO ønsker å understreke viktigheten av at Norge fortsetter å forplikte seg til Erasmus+-programmet, og mener at utredningen i større grad burde tatt for seg de positive konsekvensene som kommer ut av Norges forpliktelser til programmet. Som utvalget selv sier, er Erasmus+ blant EU-prosjektene som kommunene og fylkeskommunene i størst grad deltar i. Deltakelse i Erasmus+ gir også utdanningsinstitusjonene muligheten til å delta i og etablere universitetsallianser med andre europeiske utdanningsinstitusjoner. Sektoren får også tatt del i utviklingen av et mer samlet europeisk utdanningssystem, med muligheter for felles europeiske grader og europeisk studentkort. Uten disse mulighetene, så vil den norske utdanningssektoren ikke være konkurransedyktig på den internasjonale arenaen.

Støtteordninger
En midtveisevaluering av den gjeldende Erasmus+-perioden viste at studenter fra nord i Norge, samt studenter med komplekse behov, i mindre grad deltar i programmet. Myndighetene bør ha som ambisjon at alle studenter, uavhengig av studiested eller behov, skal kunne ha lik mulighet til å delta i utvekslingsprogram. Støtteordninger for studenter med komplekse behov og en vurdering av hvordan reisestøtten kan tilpasses studenter med større avstand til det sentrale Europa er tiltak som vil kunne gjøre Erasmus+ tilgjengelig for flere studenter.

Horisont Europa
Utredningen trekker i liten grad frem Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Forskere ved norske institusjoner har mottatt midler fra rammeprogrammet som er langt over målene som regjeringen har satt seg, og prosjektene har bidratt til å styrke internasjonale samarbeid i universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og næringslivet. Aktive forskningsmiljø og samarbeidsmuligheter gjør utdanningsinstitusjonene til attraktive arbeidsplasser, og skaper et solid grunnlag for den forskningsbaserte undervisningen.