NSOs innspill til strategi for utdanningsforskning 2025-2029 (12.09.24)
- Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med innspill til Kunnskapsdepartementets strategi for utdanningsforskning 2025-2029. NSO representerer over 270 000 studenter i høyere utdanning.
Dette innspillet fokuserer på tre spørsmål fra høringsbrevet som sammen omhandler fremtidige satsninger og fokusområder for fremtidig forskning: - Hvilke større samfunnstrender mener dere det er viktig å få belyst gjennom forsking om og for utdanning og kompetanse i fremtiden?
- Hvilke store utdanningsspørsmål mener dere det er viktig å få mer innsikt i gjennom forskningen framover?
- Hvilke tematiske områder innenfor utdanningsforskning i Norge mener dere bør styrkes på sikt, og hvordan kan dette gjøres?
En overordnet samfunnstrend som har dominert diskursene i UH-sektoren de siste årene er fremtidens kompetansebehov. Utsynsmeldingen slår fast at vi trenger flere med høyere utdanning, innen en rekke felt, samt flere med yrkesfaglig kompetanse. For å svare på dette behovet trenger vi et bredere kunnskapsgrunnlag innen en rekke områder. NSO sitt overordnede innspill til strategien er derfor at den må definere forskningssatsninger som skal hjelpe utdanningssektoren og myndighetene med å svare på det store kompetansebehovet.
Vi vil i det følgende definere flere aktuelle tematiske områder hvor vi ser behov for mer innsikt.
1. Frafall og manglende rekruttering til høyere utdanning
NSO mener at en viktig del av løsningen for å svare på kompetansebehovet er å få flere unge inn i utdanning og arbeid. Andelen unge voksne som er hverken i jobb eller utdanning øker, og regjeringen har vært tydelige på at de ønsker å snu denne utviklingen. I den nyeste langtidsplanen for forskning og høyere utdanning har regjeringen definert inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv som et samfunnsoppdrag, og vi anser det som naturlig at strategien bygger på dette oppdraget, om enn på et mer anvendt nivå. Det vil være spesielt relevant å se på årsaker for frafall i og manglende rekruttering til høyere utdanning – et område som i mindre grad har blitt forsket på enn frafall tidligere i utdanningsløpet.
2. Grunnlag for valg av studier
Behovet for arbeidskraft er mer prekært i noen felt enn i andre. Den siste tiden har det vært spesielt fokus på rekruttering til lærerutdanningene, uten at tiltakene som har blitt gjort har hatt en særlig effekt på søkertallene. Dette illustrerer en av utfordringene rundt å få nok arbeidskraft til fremtiden: studenter søker ikke nødvendigvis til en utdanning selv om de vet at det er gode sjanser for videre arbeid.
Vi ser behovet for mer forskning som undersøker hvorfor studenter velger de studiene de velger. Slik forskning vil kunne gi et viktig kunnskapsgrunnlag til diskusjoner rundt dimensjonering av høyere utdanning. Det er verdt å påpeke at NIFU gjorde en slik undersøkelse (se NIFU arbeidsnotat 2022:5), men denne var basert på data fra Studiebarometeret som ikke var spesialtilpasset studien. Forskerne anbefaler derfor videre forskning rundt studenters motiver for valg av studiested.
3. Blandet / fleksibel undervisning
Utdanningssektoren må videreutvikles i takt med nye teknologiske løsninger og behov fra arbeidslivet. NSO er positive til at institusjonene ser på muligheter for nye undervisningsformer, som blandet læring og fleksibel undervisning, da dette kan åpne for at flere kan ta høyere utdanning. Nye, digitale undervisningsformer kan være en del av løsningen på behovene for kompetansepåfyll for voksne i arbeid. Samtidig er det mange fallgruver i digital undervisning, og studier har vist at kvaliteten fort kan falle når forelesere ikke sitter på den nødvendige tekniske kompetansen eller formidlingsevnen som trengs for digital undervisning.
Vi erfarer at det i liten grad eksisterer forskning som tar et overordnet blikk på fordeler og ulemper med utdanning som både er fysisk og digital. NIFU lanserte en kunnskapsoppsummering i 2020, men denne er basert på artikler fra før pandemien, da hele akademia brått måtte omstilles til en mer digital studiehverdag. Mer kunnskap rundt hvordan digital undervisning påvirker motivasjon, læringsutbytte, studentdemokratiet m.m., vil være essensielt for videre satsning på blandet og / eller fleksibel undervisningsmetodikk.
4. Støtteapparatet rundt studentene
Når budsjettene blir trangere, så trenger vi et støtteapparat som treffer studentenes behov mest mulig effektivt. Lånekassa blitt utfordret på at tilbudene ikke er dekkende for alle de ulike typene studenter som det er ønskelig at skal kunne ta høyere utdanning. Deler av utdanningsstøtteordningene er belyst i ulike NOU-er. Blant annet kom Markussen-utvalget med flere forslag for å bedre tilgangen til høyere utdanning for etter- og videreutdanningsstudenter. Derimot er det ikke, så vidt NSO erfarer, gjennomført en helhetlig utredning av utdanningsstøtteordningene på 25 år, siden Aamodt-utvalget i 1999. NSO anbefaler derfor at KD i videre forskning ser på hvordan ulike støtteordninger treffer studentenes behov.